KOLS | ResMed Norge
Africa & Middle East
Americas
Asia Pacific
Europe
Country Selector

Kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS)

KOLS-mann-sovende-ikke-invasiv-ventilasjon

KOLS er en svært utbredt, livstruende lungesykdom som er blant de ledende årsakene til dødelighet og nedsatt funksjonsevne i verden, men underdiagnostisering er hyppig, og det er mange udekkede behov i håndteringen.1-3

Les mer

DEL 1

Forstå KOLS

Hva er KOLS?

Kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS) er en vanlig lungesykdom som forårsaker begrenset luftstrøm og stadig mer alvorlige respirasjonsvansker.

Global Initiative for Chronic Obstructive Lung Disease (GOLD) definerer KOLS som en heterogen lungesykdom kjennetegnet av kroniske respirasjonssymptomer på grunn av endringer i luftveiene og/eller alveolene som forårsaker vedvarende, ofte progredierende luftstrømsobstruksjon.3

Viktigste symptomer

Symptomene omfatter dyspné, hoste og spyttproduksjon.

Selv om KOLS er en kronisk sykdom, får et betydelig antall pasienter akutte forverrelser av KOLS. Dette er definert av GOLD som en hendelse kjennetegnet av økt dyspné og/eller hoste og spytt som blir verre i løpet av under 14 dager, som kan være ledsaget av takypné og/eller takykardi, og som ofte er forbundet med økt lokal og systemisk betennelse forårsaket av infeksjon, forurensning eller andre plager i luftveiene .3

Data fra forskjellige pasientkohorter indikerer at opptil 70 % av alle pasienter opplever minst én akutt forverrelse av KOLS over en 1–5 års oppfølgingsperiode.4

Akutt forverrelse av KOLS krever ofte akutt behandling, opptrapping av medisinering og/eller sykehusinnleggelse, noe som medfører betydelige ekstrakostnader.5

Patofysiologi

KOLS antas å skyldes en blanding av genetiske og miljømessige faktorer, nemlig tobakksrøyking og eksponering for forurensning (arbeidsrelatert eksponering og innendørs forurensning fra brenning av ved og andre biomassebrensler).3

Siden KOLS er en heterogen sykdom, anbefaler et ekspertpanel av spesialister å klassifisere KOLS basert på underliggende årsaksmekanismer for å utvikle personlig tilpassede behandlingsmetoder.2

Sykdomsbyrde

KOLS skaper en betydelig økonomisk1 og sosial belastning.6, 7

KOLS påvirker pasientens livskvalitet og mentale velvære: KOLS er forbundet med dårligere fysisk helse og sykdomsspesifikk helsestatus (sammenlignet med personer uten KOLS),8 og en høy forekomst av psykiatriske komorbiditeter,9 herunder depresjon.10, 11

KOLS er den tredje største dødelighetsårsaken i verden og den  sjuende største sykelighetsårsaken.12

KOLS-pasienter risikerer hyppige sykehusinnleggelser, som er forbundet med emosjonelt ubehag: Nesten 1 av 5 pasienter som oppsøker akuttmottaket, blir innlagt på sykehus minst én gang i året etter sitt første besøk.1. 3

Akutt forverrelse av KOLS er forbundet med nedsatt lungefunksjon14, redusert livskvalitet,15, 16 redusert fysisk aktivitet,17 depresjon,18 gjeninnleggelser på sykehus, lengre akutt forverrelse av KOLS og dødelighet.19, 20

Komorbiditeter

Det er en høy forekomst av komorbiditeter, spesielt kardiovaskulære sykdommer og diabetes3:

  • De hyppigste er hypertensjon, koronararteriesykdom, diabetes, slitasjegikt, psykisk sykdom, astma og obstruktiv søvnapné (OSA)21, 22
  • Komorbiditeter kan påvirke en pasients kliniske tilstand og prognose og krever behandling: Noen tilstander som hjertesvikt, iskemisk hjertesykdom, søvnforstyrrelser og depresjon/angst er forbundet med akutt forverrelse av KOLS.3, 23 OSA kan forverre hypoksemi om natten og øke risikoen for pulmonal hypertensjon22

Nedsatt fysisk kondisjon

KOLS-pasienter har ofte en «nedadgående helsespiral»: Systemiske effekter fører til kardiovaskulære komorbiditeter, muskelsvinn og osteoporose, noe som fører til ytterligere inaktivitet og nedsatt fysisk kondisjon. Tilsvarende fører forverrelser til nedsatt lungefunksjon, fysisk inaktivitet og nedsatt mental helse.24

Forstå KOLS: sammendrag

KOLS-kvinne-sovende-high-flow-behandling

KOLS er en progredierende lungesykdom, som først og fremst viser seg med luftstrømsobstruksjon og er forbundet med redusert livskvalitet hos pasienten og økt dødelighetsrisiko. Så hvor vanlig er KOLS, og hvordan diagnostiseres det?

DEL 2

Utbredelse og diagnostisering

Utbredelse

Anslått utbredelse varierer, men ~480 millioner mennesker antas å leve med KOLS i verden,25 og forekomsten økte med > 85 % mellom 1990 og 2019.26 De neste tiårene forventes det ytterligere økninger på grunn av fortsatt eksponering for risikofaktorer, en aldrende befolkning og forbedret bevissthet og diagnostisering.3

Bli kjent med infografikken

Diagnostisering

Tegn og symptomer på KOLS kan variere mellom pasienter og fra dag til dag. Imidlertid bør en diagnose vurderes hos enhver pasient med vedvarende dyspné og kronisk hoste (intermitterende eller kontinuerlig) med eller uten spyttproduksjon og tidligere tilbakevendende nedre luftveisinfeksjoner og/eller eksponering for risikofaktorer som røyking eller forurensning.3

Den foretrukne diagnostiske metoden er spirometritesting (forekomst av luftveisbegrensning som ikke er fullt reversibel med en FEV1/FVC-ratio < 0,7 etter bronkodilatasjon) sammen med klinisk historie og forekomst av risikofaktorer.3

Understøttende vurderinger for å utelukke differensialdiagnoser kan omfatte bildediagnostikk (røntgen eller CT-skanning av brystet), arterielle blodgasser (for å oppdage hypoksi/hyperkapni) og spyttundersøkelse (nyttig hos pasienter som har en akutt forverrelse av KOLS).3

Diagnostisering: udekkede behov

Globalt er det en stor variasjon i rapportert utbredelse av KOLS, og 10–95 % av pasientene er underdiagnostisert, ofte på grunn av for liten, eller inkonsekvent, bruk av diagnostiske metoder eller mangel på tilgjengelighet,27 og noen pasienter har ikke tilgang til diagnostiske fasiliteter eller relevante helsetjenester.

En rekke svakheter ved dagens diagnostiske metoder og kriterier er blitt påpekt av ekspertene. Spirometri etter bronkodilatasjon er ikke prediktivt for symptomer og påviser ikke tidlige patologiske endringer. Dessuten blir spirometri ofte brukt for lite eller feiltolket. Et ekspertpanel foreslår at moderne teknikker som bildediagnostikk kan brukes til å påvise mild sykdom før det har skjedd irreversible patologiske endringer.2

Alvorlighetsgrad

Som veiledning i behandlingsmetoden anbefaler GOLD å klassifisere KOLS etter grad av luftstrømsobstruksjon (GOLD 1–4) og etter symptomer / tidligere forverrelse3:

  • Nivået på luftstrømobstruksjonen varierer fra mild (GOLD 1) til svært kraftig (GOLD 4) avhengig av forventet FEV1
  • Symptomenes alvorlighetsgrad varierer fra GOLD A (lav symptombyrde: mMRC 0–1 eller CAT< 10, få tilfeller av tidligere forverrelse: ≤ 1 moderat forverrelse) og GOLD B (høy symptombyrde: mMRC ≥ 2 eller CAT ≥ 10, få tilfeller av tidligere forverrelse: ≤ 1 moderat forverrelse), til GOLD E (enhver symptombyrde, høy risiko for forverrelse: ≥ 2 moderate forverrelser eller ≥ 1 som fører til sykehusinnleggelse)

Utbredelse og diagnostisering: sammendrag

KOLS-mann-sittende-hoster-ikke-invasiv

KOLS er en heterogen, svært utbredt lungesykdom. Selv om symptomene kan variere, er gullstandarden for diagnostisering FEV1/FVC-ratioen etter bronkodilatasjon. Tidligere forverrelse og symptombyrde utredes også for å avgjøre sykdommens alvorlighetsgrad. Så hvordan brukes alvorlighetsgrader som grunnlag for å velge behandling?

DEL 3

Behandling og prognostisering

Behandlingsmål

Valg av KOLS-behandling er avhengig av sykdommens alvorlighetsgrad* og tar sikte på å lindre symptomer og samtidig redusere sykdomsprogresjon, forverrelser og dødelighet.

Intervensjoner omfatter blant annet livsstilsendringer, farmakologisk behandling og oksygen-/ventilasjonsstøtte, f.eks. langtidsoksygenbehandling og high-flow-behandling (figur).

* GOLD KOLS-rapporten 2023 anerkjenner tre symptomgrupper etter alvorlighetsgrad – «A», «B» og «E».3

Retningslinjer

Informasjonen i de neste avsnittene er ikke ment å erstatte lokale retningslinjer eller anbefalinger fra ekspertorganisasjoner. Ta en titt på de nyeste lokale/internasjonale retningslinjene når behandlingsbeslutninger skal tas. Noen relevante lenker er angitt nedenfor:

https://goldcopd.org/2023-gold-report-2/

https://channel.ersnet.org/channel-25-guidelines

https://www.thoracic.org/statements/copd.php

Atferds-/livsstilsendring

Atferds- og livsstilsendringer omfatter røykeslutt og lungerehabilitering (trening kombinert med pasientopplæring).

Begge disse strategiene har vist seg å redusere dødeligheten hos pasienter med KOLS.3

Farmakologiske behandlinger

Farmakologiske behandlinger kan redusere symptomer og frekvens og alvorlighetsgrad av akutt forverrelse av KOLS, og forbedre helsestatus og treningstoleranse.3

Regimene bør tilpasses basert på alvorlighetsgrad av symptomer, risiko for forverrelse, bivirkninger, pasientkomorbiditeter og tilgjengelighet/kostnad av legemidler samt pasientpreferanse.3

GOLD anbefaler inhalerte bronkodilatatorer som sentrale for symptomhåndtering, idet disse stoffene får den glatte luftveismuskulaturen til å slappe av og ikke trekke seg sammen.3

Antibiotika kan skrives ut til pasienter under, eller for å forebygge, akutt forverrelse av KOLS,28, 29 Pasientene bør også få vaksinasjoner for å forebygge infeksjoner som kan føre til akutt forverrelse av KOLS.3

Mukolytika reduserer risiko for akutt forverrelse av KOLS hos noen pasienter og anbefales av ERS/ATS for pasienter med moderat eller alvorlig luftstrømsbegrensning og akutt forverrelse av KOLS tross optimal inhalatorbehandling.3, 29

Oksygenbehandling

O2-behandling kan gi lindring av hypoksemi og redusere respirasjonsarbeidet. Langvarig O2-behandling bør revurderes regelmessig og anbefales av GOLD og ATS for pasienter med alvorlig hvilehypoksemi, hvor det er forbundet med en liten økning i overlevelse.3, 30, 31

O2 kan tilføres gjennom en oksygenkonsentrator, flaske med komprimert eller flytende oksygen eller via en ventilator.

High-flow-behandling (HFT)

HFT leverer en fuktet, oppvarmet blanding av luft, med eller uten O2, og kan være til nytte for pasienter med kronisk hoste og slimproduksjon, symptomer som kan være vanskelige å håndtere med standardbehandlinger alene.32

HFT administreres via en high-flow-nesekanyle (NHFC). HFT i hjemmet kan levere flowhastigheter mellom 10 l/min og 60 l/min. Hvis oksygen tilføres, kan det gis med opptil 15 l/min.

Konfigurasjonen som brukes, avhenger av pasientens behov.

Noen av fordelene med HFT er blant annet forbedret sekrethåndtering,33 redusert dyspné,34-36 redusert dødrom,37 forbedret pasientkomfort33, 37 og redusert akutt forverrelse av KOLS.32, 38

Les mer om HFT her og fordelene med HFT for pasienter med KOLS her.

Ikke-invasiv ventilasjon (NIV) i hjemmet

NIV anbefales av GOLD og ERS for stabile pasienter med alvorlig kronisk hyperkapni og tidligere sykehusinnleggelse for akutt respirasjonssvikt.3, 39-41

  • Fordelen er blant annet forbedret overlevelse og livskvalitet og redusert risiko for sykehusinnleggelse39, 40
  • Etter en akutt forverrelse av KOLS har NIV kombinert med O2-behandling i hjemmet vist seg betydelig å forlenge tiden til re-innleggelse eller død og ytterligere redusere akutte forverrelser av KOLS40. Det er dessuten kostnadseffektivt42
  • Data fra kliniske studier understreker hvor viktig det er å evaluere pasientfenotype nøye og planlegge og levere NIV i hjemmet for å velge ut pasienter som sannsynligvis vil ha nytte av det43

Flytdiagram som viser pasientutvelgelse for NIV i hjemmet basert på kliniske studiedata.39, 40

Les mer om klinisk dokumentasjon og pasientutvelgelse for NIV i hjemmet her.

Beste praksis for NIV i hjemmet

Hensyn ved beste praksis for NIV i hjemmet omfatter nøye utvelgelse av pasienter som har størst sannsynlighet for å dra nytte av behandling, levering av behandling som er effektiv og godt tolerert og omhyggelig monitorering av behandlingseffekter.

 

Forbedring av forhøyede arterielle karbondioksidnivåer skal være et av hovedmålene med NIV i hjemmet, og data fra kliniske studier viser at høyere inspirasjonstrykk bidrar til å lykkes med NIV-behandling i hjemmet.39, 40, 44

Les mer om beste praksis for NIV i hjemmet her .

NIV for akutte hendelser

GOLD anbefaler også NIV for behandling av akutt forverrelse av KOLS hvor det er respiratorisk acidose / alvorlig dyspné med kliniske tegn som tyder på trette respirasjonsmuskler / vedvarende hypoksemi tross tilleggs-O2.3

ERS/ATS anbefaler NIV for akutt til kronisk hyperkapnisk respirasjonssvikt på grunn av akutt forverrelse av KOLS.28

Kostnadseffektivitet ved NIV-initiering i hjemmet sammenlignet med på sykehus

NIV er spesielt kostnadseffektivt når det initieres hjemme sammenlignet med på sykehus (figur).45

Hos pasienter med vedvarende hyperkapni etter en livstruende akutt forverrelse av KOLS var det sannsynlig at NIV + O2-behandling i hjemmet var kostnadseffektivt i Storbritannia (tabell).

Valg mellom LTOT, HFT og NIV

LTOT, HFT i hjemmet og NIV i hjemmet kan brukes hver for seg eller sammen for hjemmebasert behandling av KOLS-pasienter. Noen av fordelene med hver metode er vist i tabellen.

Kontinuerlig positivt luftveistrykk (CPAP)

CPAP kan også være til nytte for noen pasienter og har vist seg å forbedre overlevelse og redusere risikoen for sykehusinnleggelse hos pasienter med både KOLS og obstruktiv søvnapné.3

Kirurgi

Kirurgiske alternativer omfatter blant annet reduksjon av lungevolum, bullektomi og lungetransplantasjon.

Prognostisering

KOLS er en progredierende sykdom, men egnet behandling kan gi færre symptomer, redusere frekvensen og alvorlighetsgraden av forverrelse og forbedre helsestatus og treningstoleranse.3

Noen behandlinger kan også bremse nedgangen i lungefunksjonen og redusere dødeligheten.3

Langvarig O2-behandling har vist seg å forbedre overlevelsen hos pasienter med alvorlig hvilehypoksemi, og NIV reduserer dødeligheten og forhindrer gjeninnleggelse hos pasienter med alvorlig kronisk hyperkapni.3

Ubehandlet KOLS kan føre til akutt eller kronisk respirasjonssvikt. Pasienter er spesielt utsatt under akutt forverrelse av KOLS siden en økt luftveisobstruksjon gjør respirasjonssystemet sårbart for overbelastning.

Fremtidsutsikter

Det er et presserende behov for å gjøre mer for å takle KOLS globalt.46

Et ekspertpanel av spesialister som skriver for Lancet, bemerker at en koordinert internasjonal respons (slik tilfellet var for covid-19) kan overvinne eksisterende barrierer for behandling og gi raske resultater. Spesielt tar de til orde for2:

  • Folkehelsestrategier for å forby røyking og holde luften ren
  • En personlig tilpasset medisinering – basert på en omfattende vurdering av sykdomspatofysiologi og symptomer samt pasientenes behov, evner og preferanser
  • Lengre investering i kurative og regenerative behandlinger for å gå lenger enn i hovedsak symptomatiske behandlingsalternativer
  • Mer fokus på akutt forverrelse av KOLS som spiller en avgjørende rolle i sykdomsprogresjon og kostnader, men som gjerne er upresist definert og utilstrekkelig utredet

Les infografikken for å se nærmere på noen av de viktigste udekkede behovene i KOLS-behandlingen.

Behandling og prognostisering: sammendrag

KOLS-kvinne-helsepersonell-profesjonell- high-flow-behandling

KOLS er en progredierende sykdom som i stor grad påvirker pasientens livskvalitet og er en ledende årsak til sykelighet og dødelighet over hele verden.3, 6, 12 Men egnet behandling har vist seg å forbedre symptomene, frekvensen og alvorlighetsgraden av akutt forverrelse av KOLS,3, 32 og, hos pasienter med KOLS og kronisk hyperkapni behandlet med ikke-invasiv ventilasjon, overlevelse.39

Eksperten har ordet

Intervju, dr. Chris Carlin

Kan automatiske moduser og avstandsoppfølging gjøre det enklere å få behandling og kvalitetspleie med NIV ved KOLS og OHS?

Intervju, prof. Gonzalez-Bermejo

Hvordan høyintens NIV brukes hos KOLS-pasienter i hjemmet.

Praktiske anbefalinger for bruk av NIV i hjemmet**

Disse instruksjonsvideoene for bruk av NIV i hjemmet er kun for helsepersonell.

Instruksjonsvideo-Oppsett-og-innledning

Oppsett og innledning

Se videoen
Instruksjonsvideo-Valg-av-riktige-innstillinger

Valg av riktige innstillinger

Se videoen
Instruksjonsvideo-Justering-av-innstillinger-under-tilpasningsperioden-og-langtidsbehandling

Justering av innstillinger under tilpasningsperioden og langtidsbehandling

Se videoen
Instruksjonsvideo-Analysere-pasientdata

Analysere pasientdata

Se videoen

Dette innholdet er kun beregnet på helsepersonell.

**Disse instruksjonsvideoene om bruk av NIV i hjemmet er kun for helsepersonell og er basert på GAV-anbefalingene fra 2019, som selv er basert på litteratur og innspill fra erfarne respirasjonsterapeuter. Pleieprotokollen forblir foreskrivende leges ansvar, og apparatinnstillingene må velges med hensyn til den enkelte pasientens behov.

Referanser

  1. Iheanacho, I., et al., Economic Burden of Chronic Obstructive Pulmonary Disease (COPD): A Systematic Literature Review. Int J Chron Obstruct Pulmon Dis, 2020. 15: p. 439-460.
  2. Stolz, D., et al., Towards the elimination of chronic obstructive pulmonary disease: a Lancet Commission. Lancet, 2022. 400(10356): p. 921-972.
  3. Global Initiative for Chronic Obstructive Lung Disease. Global Strategy for the Prevention, Diagnosis and Management of COPD: 2023 Report 2023. Available at https://goldcopd.org/2023-gold-report-2/
  1. Hoogendoorn, M., et al., Prediction models for exacerbations in different COPD patient populations: comparing results of five large data sources. Int J Chron Obstruct Pulmon Dis, 2017. 12: p. 3183-3194.
  2. Dalal, A.A., et al., Impact of COPD Exacerbation Frequency on Costs for a Managed Care Population. J Manag Care Spec Pharm, 2015. 21(7): p. 575-83.
  3. Svedsater, H., et al., Life Impact and Treatment Preferences of Individuals with Asthma and Chronic Obstructive Pulmonary Disease: Results from Qualitative Interviews and Focus Groups. Adv Ther, 2017. 34(6): p. 1466-1481.
  4. Cook, N.S., et al., Patients’ perspectives on COPD: findings from a social media listening study. ERJ Open Res, 2019. 5(1).
  5. Franssen, F.M.E., et al., The physical, mental, and social impact of COPD in a population-based sample: results from the Longitudinal Aging Study Amsterdam. NPJ Prim Care Respir Med, 2018. 28(1): p. 30.
  6. FitzGerald, J.M., et al., Resource use study in COPD (RUSIC): a prospective study to quantify the effects of COPD exacerbations on health care resource use among COPD patients. Can Respir J, 2007. 14(3): p. 145-52.
  7. Omachi, T.A., et al., Depression and health-related quality of life in chronic obstructive pulmonary disease. Am J Med, 2009. 122(8): p. 778 e9-15.
  8. Zhang, M.W., et al., Prevalence of depressive symptoms in patients with chronic obstructive pulmonary disease: a systematic review, meta-analysis and meta-regression. Gen Hosp Psychiatry, 2011. 33(3): p. 217-23.
  9. GBD 2019 Diseases and Injuries Collaborators, Global burden of 369 diseases and injuries in 204 countries and territories, 1990-2019: a systematic analysis for the Global Burden of Disease Study 2019. Lancet, 2020. 396(10258): p. 1204-1222.
  10. Yeatts, K.B., et al., Population-based burden of COPD-related visits in the ED: return ED visits, hospital admissions, and comorbidity risks. Chest, 2013. 144(3): p. 784-793.
  11. Donaldson, G.C., et al., Relationship between exacerbation frequency and lung function decline in chronic obstructive pulmonary disease. Thorax, 2002. 57(10): p. 847-52.
  12. Miravitlles, M., et al., Effect of exacerbations on quality of life in patients with chronic obstructive pulmonary disease: a 2 year follow up study. Thorax, 2004. 59(5): p. 387-95.
  13. Seemungal, T.A., et al., Effect of exacerbation on quality of life in patients with chronic obstructive pulmonary disease. Am J Respir Crit Care Med, 1998. 157(5 Pt 1): p. 1418-22.
  14. Ehsan, M., et al., A longitudinal study evaluating the effect of exacerbations on physical activity in patients with chronic obstructive pulmonary disease. Ann Am Thorac Soc, 2013. 10(6): p. 559-64.
  15. Alahmari, A.D., et al., Physical activity and exercise capacity in patients with moderate COPD exacerbations. Eur Respir J, 2016. 48(2): p. 340-9.
  16. Suissa, S., S. Dell’Aniello, and P. Ernst, Long-term natural history of chronic obstructive pulmonary disease: severe exacerbations and mortality. Thorax, 2012. 67(11): p. 957-63.
  17. Connors, A.F., Jr., et al., Outcomes following acute exacerbation of severe chronic obstructive lung disease. The SUPPORT investigators (Study to Understand Prognoses and Preferences for Outcomes and Risks of Treatments). Am J Respir Crit Care Med, 1996. 154(4 Pt 1): p. 959-67.
  18. Santos, N.C.D., et al., Prevalence and Impact of Comorbidities in Individuals with Chronic Obstructive Pulmonary Disease: A Systematic Review. Tuberc Respir Dis (Seoul), 2022. 85(3): p. 205-220.
  19. Soler, X., et al., High Prevalence of Obstructive Sleep Apnea in Patients with Moderate to Severe Chronic Obstructive Pulmonary Disease. Ann Am Thorac Soc, 2015. 12(8): p. 1219-25.
  20. Stallberg, B., et al., Real-world retrospective cohort study ARCTIC shows burden of comorbidities in Swedish COPD versus non-COPD patients. NPJ Prim Care Respir Med, 2018. 28(1): p. 33.
  21. Hurst, J.R., et al., Understanding the impact of chronic obstructive pulmonary disease exacerbations on patient health and quality of life. Eur J Intern Med, 2020. 73: p. 1-6.
  22. Boers, E., et al. An estimate of the global COPD prevalence in 2050: Disparities by income and gender. Poster presented at the European Respiratory Society International Congress 2022. Barcelona, Spain.
  23. Li, H.Y., et al., Global, regional and national burden of chronic obstructive pulmonary disease over a 30-year period: Estimates from the 1990 to 2019 Global Burden of Disease Study. Respirology, 2023. 28(1): p. 29-36.
  24. Ho, T., et al., Under- and over-diagnosis of COPD: a global perspective. Breathe (Sheff), 2019. 15(1): p. 24-35.
  25. Wedzicha, J.A.E.C.-C., et al., Management of COPD exacerbations: a European Respiratory Society/American Thoracic Society guideline. Eur Respir J, 2017. 49(3).
  26. Wedzicha, J.A., et al., Prevention of COPD exacerbations: a European Respiratory Society/American Thoracic Society guideline. Eur Respir J, 2017. 50(3).
  27. Jacobs, S.S., et al., Home Oxygen Therapy for Adults with Chronic Lung Disease. An Official American Thoracic Society Clinical Practice Guideline. Am J Respir Crit Care Med, 2020. 202(10): p. e121-e141.
  28. Cranston, J.M., et al., Domiciliary oxygen for chronic obstructive pulmonary disease. Cochrane Database Syst Rev, 2005. 2005(4): p. CD001744.
  29. Storgaard, L.H., et al., Long-term effects of oxygen-enriched high-flow nasal cannula treatment in COPD patients with chronic hypoxemic respiratory failure. Int J Chron Obstruct Pulmon Dis, 2018. 13: p. 1195-1205.
  30. Hasani, A., et al., Domiciliary humidification improves lung mucociliary clearance in patients with bronchiectasis. Chron Respir Dis, 2008. 5(2): p. 81-6.
  31. Cirio, S., et al., Effects of heated and humidified high flow gases during high-intensity constant-load exercise on severe COPD patients with ventilatory limitation. Respir Med, 2016. 118: p. 128-132.
  32. Neunhauserer, D., et al., Supplemental Oxygen During High-Intensity Exercise Training in Nonhypoxemic Chronic Obstructive Pulmonary Disease. Am J Med, 2016. 129(11): p. 1185-1193.
  33. Chatila, W., et al., The effects of high-flow vs low-flow oxygen on exercise in advanced obstructive airways disease. Chest, 2004. 126(4): p. 1108-15.
  34. Fraser, J.F., et al., Nasal high flow oxygen therapy in patients with COPD reduces respiratory rate and tissue carbon dioxide while increasing tidal and end-expiratory lung volumes: a randomised crossover trial. Thorax, 2016. 71(8): p. 759-61.
  35. Rea, H., et al., The clinical utility of long-term humidification therapy in chronic airway disease. Respir Med, 2010. 104(4): p. 525-33.
  36. Kohnlein, T., et al., Non-invasive positive pressure ventilation for the treatment of severe stable chronic obstructive pulmonary disease: a prospective, multicentre, randomised, controlled clinical trial. Lancet Respir Med, 2014. 2(9): p. 698-705.
  37. Murphy, P.B., et al., Effect of Home Noninvasive Ventilation With Oxygen Therapy vs Oxygen Therapy Alone on Hospital Readmission or Death After an Acute COPD Exacerbation: A Randomized Clinical Trial. JAMA, 2017. 317(21): p. 2177-2186.
  38. Ergan, B., et al., European Respiratory Society guidelines on long-term home non-invasive ventilation for management of COPD. Eur Respir J, 2019. 54(3).
  39. Murphy, P.B., et al., Cost-effectiveness of home non-invasive ventilation in patients with persistent hypercapnia after an acute exacerbation of COPD in the UK. Thorax, 2023. 78(5): p. 523-525.
  40. Murphy, P.B. and N. Hart, Home Non-Invasive Ventilation for COPD: How, Who and When? Arch Bronconeumol (Engl Ed), 2018. 54(3): p. 149-154.
  41. Windisch, W., J.H. Storre, and T. Kohnlein, Nocturnal non-invasive positive pressure ventilation for COPD. Expert Rev Respir Med, 2015. 9(3): p. 295-308.
  42. Duiverman, M.L., et al., Home initiation of chronic non-invasive ventilation in COPD patients with chronic hypercapnic respiratory failure: a randomised controlled trial. Thorax, 2020. 75(3): p. 244-252.
  43. Halpin, D.M.G., et al., It is time for the world to take COPD seriously: a statement from the GOLD board of directors. Eur Respir J, 2019. 54(1).
Les mer