Søvnapnétest og diagnose

Våkner du ofte trøtt – selv etter en hel natts søvn? Synes du det er vanskelig å holde fokus i løpet av dagen? Føler du deg irritabel eller urolig som følge av dette? En test for søvnapné kan hjelpe deg med å finne ut om disse symptomene skyldes søvnapné. Udiagnostisert og ubehandlet søvnapné kan føre til alvorlige helseproblemer som høyt blodtrykk, hjertesykdom og hjerneslag.¹

Det første steget mot å føle seg bedre er å få en bekreftet diagnose på søvnapné. Det er viktig å bli undersøkt tidlig slik at du kan finne riktig behandling. For å finne ut om du har søvnapné, bør du snakke med legen din om symptomene dine. Legen kan henvise deg til en søvnspesialist for testing. For å hjelpe deg å forstå prosessen, går vi gjennom hva du kan forvente under en søvnapnétest og hvilke steg som følger etterpå.

Hva er en søvnapnétest?

En søvnapnétest, som foreskrives av lege, er en medisinsk undersøkelse som overvåker søvnmønster, pust og oksygennivåer mens du sover. Legen vil henvise deg til en søvnspesialist som lar deg gjennomføre en overvåket søvntest enten på et laboratorium eller hjemme. Testresultatene hjelper legen med å avgjøre om du har søvnapné og med å lage en behandlingsplan som passer for deg.

Typer søvnapnétester

Søvntester kan gjennomføres hjemme eller på et sertifisert søvnlaboratorium. En test på søvnlaboratorium kan imidlertid gi et mer helhetlig bilde av hvordan søvnapné påvirker kroppen din, spesielt hvis du har andre kroniske helseplager. Ha en åpen og ærlig samtale med legen din om symptomer og sykehistorie. Dette vil hjelpe legen med å anbefale den testen som best kan bekrefte om du har søvnapné og legge grunnlaget for et personlig tilpasset behandlingsopplegg.

Det finnes to typer søvnapnétester:

• Hjemmebasert søvntest (Søvnregistrering): Legen kan anbefale en hjemmebasert test dersom du har symptomer på en søvnforstyrrelse og ikke har blitt diagnostisert med andre kroniske medisinske tilstander. Søvnregistreringen kan gjøres hjemme i egen seng.²
• Søvnlaboratoriestudie – polysomnografi (PSG): Legen kan anbefale en PSG dersom du har en mer kompleks sykehistorie og kan ha nytte av omfattende søvnregistrering. PSG utføres vanligvis over natten i et søvnlaboratorium, der en utdannet tekniker overvåker søvnen din.²

I noen tilfeller kan legen anbefale en oppfølgende undersøkelse på et søvnlaboratorium.

Enten en HSAT eller en PSG er nødvendig for å stille diagnosen søvnapné. Snakk med legen om symptomene dine og eventuelle andre helseforhold, slik at riktig test kan foreskrives. Når du vet hva du står overfor, kan du og legen sammen legge en plan for bedre søvn og mer energi i hverdagen.

Hvordan får du stilt diagnosen søvnapné?

Hvis du tror du kan ha søvnapné, finnes det flere steg du kan ta for å få en nøyaktig diagnose.

1. Besøk legen din: Bestill time hos fastlegen for å snakke om symptomene dine og om de kan være tegn på søvnapné. Legen vil vurdere sykehistorien din og avgjøre om du bør henvises til en søvnspesialist.
2. Få henvisning til testing: Ved behov vil legen henvise deg til en søvnspesialist. Spesialisten vil stille mer detaljerte spørsmål om søvnmønsteret ditt, symptomene dine og den generelle helsen din for å avgjøre hvilken type søvntest som passer best for deg.
3. Gjennomfør en søvnundersøkelse: Du vil ta en søvntest enten hjemme eller på et spesialisert søvnlaboratorium. Testen gjennomføres vanligvis over én natt, men søvnspesialisten eller hjemmetesten kan i noen tilfeller kreve flere netter med målinger. Under testen overvåkes blant annet pust, oksygennivåer og hjerterytme mens du sover.
4. Gå gjennom resultatene: Etter søvnapnétesten vil legen din gå gjennom resultatene sammen med deg. Testresultatene inneholder informasjon om pustemønster, bevegelser under søvn, oksygennivåer i blodet, hjerterytme og mer.

En viktig måleverdi kalles apné-hypopné-indeksen (AHI). Den viser hvor mange ganger pusten stopper eller blir overflatisk per time mens du sover. AHI hjelper legen med å vurdere om søvnapnéen din er mild, moderat eller alvorlig.

Hvorfor er det viktig å få stilt en diagnose for søvnapné?

Hvis du snorker, våkner om natten og føler deg utmattet på dagtid, kan det være tegn på søvnapné. En diagnose på søvnapné kan hjelpe deg med å komme i gang med riktig behandling. Tidlig oppdagelse og behandling er et viktig steg for å forebygge at andre helseproblemer utvikler seg.

Å behandle søvnapné så tidlig som mulig kan bidra til å forebygge hjertesykdom, høyt blodtrykk, hjerneslag, diabetes og andre helseplager.3 Når du har fått en formell diagnose, vil du og legen samarbeide om å lage en effektiv behandlingsplan. Med riktig behandling kan du oppleve roligere netter og mer energi i hverdagen.

Hva skjer etter at du har fått diagnosen søvnapné?

Hvis du får diagnosen søvnapné, er du ikke alene.

Når søvntesten er fullført, vil du og legen din gå gjennom resultatene og snakke om diagnosen. Dersom du har søvnapné, vil dere diskutere alvorlighetsgrad, mulige helseeffekter og aktuelle behandlingsalternativer.

Etter at diagnosen er bekreftet, vurderer legen testresultatene dine grundig. Behandlingen vil avhenge av hvor alvorlige symptomene dine er og hvilken type søvnapné du har.

Vanlige behandlingsalternativer inkluderer:

• Livsstilsendringer: Enkelte justeringer i hverdagen kan bidra til å redusere symptomer på søvnapné. Dette kan være å opprettholde en sunn kroppsvekt, unngå alkohol og røyking, følge faste søvnrutiner og sove på siden i stedet for på ryggen.
• Kontinuerlig positivt luftveistrykk (CPAP): CPAP-behandling innebærer bruk av en maskin du har på deg mens du sover. Maskinen tilfører en jevn og mild luftstrøm gjennom en maske, som holder luftveiene åpne og gjør det lettere å puste under søvn. CPAP er en av de vanligste og mest effektive behandlingene for søvnapné.⁴
• Apnéskinne: Dersom symptomene dine er milde, kan legen anbefale en søvnapnéskinne (bittskinne) (f.eks. Resmed’s Narval CC). Slike hjelpemidler holder kjeven i en posisjon som bidrar til å holde luftveiene åpne mens du sover.
• Kirurgi: Kirurgi brukes vanligvis som siste utvei, men kan i enkelte tilfeller være den beste løsningen. Den vanligste operasjonen ved søvnapné går ut på å fjerne overflødig vev i halsen for å bedre luftstrømmen. Andre, mindre vanlige inngrep kan være fjerning av mandler, korrigering av skjev neseskillevegg eller kjevekirurgi.⁵

Vanlige medisinske begreper du kan se i resultatene fra søvntesten

Når legen deler resultatene fra søvnapnétesten med deg, vil flere medisinske begreper bli forklart. Å forstå hva disse betyr, kan gi deg et tydeligere bilde av diagnosen din.

Apné

Dette betyr at pusten stopper helt under søvn. Ved obstruktiv søvnapné skjer dette når luftveiene er helt blokkert, slik at luft ikke kommer ned i lungene.⁶

Hypopné

Overflatisk pust under søvn som vanligvis varer i 10 sekunder eller mer. Dette fører til redusert luftstrøm og fall i oksygennivået i blodet, noe som kan forstyrre søvnkvaliteten.⁷

Apné-hypopné-indeks (AHI)

Et mål på alvorlighetsgraden av søvnapné, basert på gjennomsnittlig antall apnéer og hypopnéer per time søvn.⁷

Oksygendesaturasjonsindeks (ODI)

Måler hvor mange ganger per time oksygennivået i blodet faller under normalt nivå.⁸

Respiratorisk forstyrrelsesindeks (RDI)

Viser gjennomsnittlig antall respirasjonsforstyrrelser per time søvn, inkludert apnéer, hypopnéer og andre pusterelaterte hendelser.⁹

Når bør jeg vurdere en test for søvnapné?

Når du har problemer med å sove, kan det være vanskelig å vite om det skyldes et alvorlig medisinsk problem. I mange tilfeller kan symptomer som snorking, gisping etter luft eller uttalt tretthet på dagtid være tegn på søvnapné.

Søvnapné kan ramme hvem som helst. Faktisk lever nesten 1 milliard mennesker verden over med søvnapné.10 Det gjelder personer i alle aldre, av alle kjønn og med ulike kroppsfasonger. Søvnapné kan forbli udiagnostisert i mange år, noe som kan føre til alvorlige helseproblemer. Hvis du opplever ett eller flere symptomer på søvnapné, bør du bestille time hos legen og ta de neste stegene mot bedre søvn – og bedre livskvalitet.

Neste steg – basert på hvor du er i prosessen med søvnapné

Opplever du symptomer på søvnapné? Start søvnvurderingen vår.

Vår søvnvurdering kan hjelpe deg med å forstå søvnvanene dine.

Har du allerede tatt søvnvurderingen? Da er det på tide å snakke med legen.

Etter at du har tatt søvnvurderingen, bør du gå gjennom svarene dine, søvnutfordringer og symptomer sammen med legen din.

Har du snakket med legen? Bestill en søvntest.

Legen kan henvise deg til en søvnspesialist og anbefale at du bestiller en søvntest for å kartlegge snorking og pust under søvn. Testen kan gjennomføres på et søvnlaboratorium eller hjemme hos deg selv.

Dette blogginnlegget inneholder generell informasjon om medisinske tilstander og behandlinger. Det er ikke ment å erstatte profesjonell medisinsk rådgivning, diagnose eller behandling. Informasjonen er ikke å anse som medisinske råd og skal ikke behandles som sådan. Du må ikke basere deg på informasjonen på dette nettstedet som et alternativ til medisinsk rådgivning fra legen din eller annet kvalifisert helsepersonell.

Hvis du har spesifikke spørsmål om en medisinsk problemstilling, bør du kontakte legen din eller annet kvalifisert helsepersonell. Hvis du tror at du kan ha en medisinsk tilstand, bør du søke medisinsk hjelp umiddelbart. Du må aldri utsette å søke medisinsk rådgivning, se bort fra medisinske råd eller avbryte medisinsk behandling på grunn av informasjon på dette nettstedet. Synspunktene som uttrykkes i denne bloggen og på dette nettstedet har ingen tilknytning til noe akademisk miljø, sykehus, praksis eller annen institusjon som forfatterne er tilknyttet, og gjenspeiler ikke direkte synspunktene til Resmed eller noen av dets datterselskaper eller tilknyttede selskaper.

Referanser:

1. Knauert, Melissa, et al. “Clinical Consequences and Economic Costs of Untreated Obstructive Sleep Apnea Syndrome.” World Journal of Otorhinolaryngology – Head and Neck Surgery, vol. 1, no. 1, Sept. 2015, pp. 17–27. DOI.org (Crossref), https://doi.org/10.1016/j.wjorl.2015.08.001.
2. Chang, Jolie L., et al. “International Consensus Statement on Obstructive Sleep Apnea.” International Forum of Allergy & Rhinology, vol. 13, no. 7, July 2023, pp. 1061–482. PubMed, https://doi.org/10.1002/alr.23079.
3. Gleeson, Margaret, and Walter T. McNicholas. “Bidirectional Relationships of Comorbidity with Obstructive Sleep Apnoea.” European Respiratory Review: An Official Journal of the European Respiratory Society, vol. 31, no. 164, June 2022, p. 210256. PubMed, https://doi.org/10.1183/16000617.0256-2021.
4. CPAP – CPAP | NHLBI, NIH. 24 Mar. 2022, https://www.nhlbi.nih.gov/health/cpap.
5. Stuck, Boris A., et al. “Uvulopalatopharyngoplasty with or without Tonsillectomy in the Treatment of Adult Obstructive Sleep Apnea – A Systematic Review.” Sleep Medicine, vol. 50, Oct. 2018, pp. 152–65. PubMed, https://doi.org/10.1016/j.sleep.2018.05.004.
6. Sleep Apnea – What Is Sleep Apnea? | NHLBI, NIH. 9 Jan. 2025, https://www.nhlbi.nih.gov/health/sleep-apnea.
7. Slowik, Jennifer M., et al. “Obstructive Sleep Apnea.” StatPearls, StatPearls Publishing, 2026. PubMed, http://www.ncbi.nlm.nih.gov/books/NBK459252/.
8. Varghese, Lalee, et al. “Oxygen Desaturation Index as Alternative Parameter in Screening Patients with Severe Obstructive Sleep Apnea.” Sleep Science, vol. 15, no. S 01, Mar. 2022, pp. 224–28. DOI.org (Crossref), https://doi.org/10.5935/1984-0063.20200119.
9. Gottlieb, Daniel J., et al. “Relation of Sleepiness to Respiratory Disturbance Index: The Sleep Heart Health Study.” American Journal of Respiratory and Critical Care Medicine, vol. 159, no. 2, Feb. 1999, pp. 502–07. DOI.org (Crossref), https://doi.org/10.1164/ajrccm.159.2.9804051.
10. Benjafield, Adam V., et al. “Estimation of the Global Prevalence and Burden of Obstructive Sleep Apnoea: A Literature-Based Analysis.” The Lancet. Respiratory Medicine, vol. 7, no. 8, Aug. 2019, pp. 687–98. PubMed, https://doi.org/10.1016/S2213-2600(19)30198-5.