Kan man dø av søvnapné? Forstå risikoene

Viktige punkter:

• Søvnapné er en alvorlig medisinsk tilstand som kan øke risikoen for hjertesykdom, hjerneslag og andre livstruende komplikasjoner hvis den ikke behandles.^1,2,3,4
• Alvorlig obstruktiv søvnapné (Obstructive Sleep Apnea, OSA) er knyttet til høyere risiko for plutselig hjertedød og redusert forventet levealder, men riktig behandling reduserer disse risikoene betydelig.^5,6
• Behandling med kontinuerlig positivt luftveistrykk (Continuous Positive Airway Pressure, CPAP) kan forbedre søvn, hjertehelse og total overlevelse for personer med OSA.³²
• Forskning viser også at behandling med CPAP kan hjelpe personer med OSA til å leve lenger.⁷

Forstå søvnapné og risikoen for dødelighet

Søvnapné er mer enn bare å føle seg trøtt på dagtid eller å snorke så mye at det forstyrrer dem du er glad i. Det er en alvorlig medisinsk tilstand som, hvis den ikke behandles, kan øke risikoen for alvorlige og potensielt livstruende helseproblemer. Mange studier viser at søvnapné også er en risikofaktor for død.¹

Hva er søvnapné?

Søvnapné er en lidelse der pusten stopper opp i korte perioder under søvn. Dette mønsteret med avbrutt pust kan føre til dårlig søvn og tretthet på dagtid.¹ Tilstanden varierer fra mild til alvorlig, avhengig av hvor ofte pusten blir avbrutt. Hos voksne kan pusten stoppe så lite som 5 ganger i timen ved mild søvnapné, men i alvorlige tilfeller kan den stoppe mer enn 30 ganger hver time.²

OSA er den vanligste typen søvnapné. Den oppstår vanligvis når luftveiene blir delvis eller helt blokkert. Sentral søvnapné er mindre vanlig og skjer når hjernen ikke styrer pusten riktig. Har man begge tilstandene, kalles det kompleks søvnapné.¹

Søvnapné forårsaker pustepauser som kan vare fra 10 sekunder til over ett minutt. Disse pausene hindrer organene dine i å få oksygen. Vanligvis ligger oksygennivået i blodet under søvn mellom 96 % og 100 %. Hos personer med søvnapné kan disse nivåene falle betydelig — noen ganger til under 88 %.³

Hjertet, lungene og hjernen din trenger oksygen for å fungere riktig, og uten oksygen begynner vevsceller å dø. Denne mangelen på oksygen er grunnen til at søvnapné er knyttet til alvorlige helsetilstander,⁴ som:

• Hjertesykdom
• Diabetes
• Fedme
• Depresjon
• Hjerneslag
• Høyt blodtrykk
• Nyresykdom

Hvis alvorlig OSA ikke behandles, kan den øke risikoen for hjerteinfarkt med 2,6 ganger,⁵ og personer med alvorlig søvnapné har 123 % høyere risiko for trafikkulykker.⁶

Mangel på søvn av god kvalitet kan også gjøre hverdagen mer krevende. Det kan føre til hjernetåke, konsentrasjonsvansker, lavere produktivitet på jobb og mer anstrengte relasjoner til dem du er glad i.

Søvnapné kan bare diagnostiseres av helsepersonell. Personer med denne tilstanden kan oppleve symptomer¹ som:

• Overdreven søvnighet på dagtid
• Hodepine om morgenen
• Å føle seg irritabel eller humørsyk
• Vansker med å konsentrere seg og problemer med å være til stede i løpet av dagen
• Snorking eller gisping etter luft under søvn
• Å våkne gjentatte ganger om natten
• Hyppige toalettbesøk om natten
• Brystsmerter om natten
• Følelse av at hjertet flagrer eller slår raskt (hjertebank)

Hvordan søvnapné kan påvirke levetiden

Ifølge forskning som omfatter over 1 million mennesker, øker ubehandlet obstruktiv søvnapné (OSA) risikoen for død, selv når det tas hensyn til andre helserisikofaktorer.⁷

Personer med søvnapné har også 83 % høyere risiko for skader enn personer uten denne søvnforstyrrelsen.⁸ Dette omfatter fall, trafikkskader, brudd og hodeskader.

Selv om OSA kan være knyttet til redusert forventet levealder, står det sjelden på en dødsattest.⁹ Da forskere spurte leger, fant de at bare 12 % hadde oppgitt denne tilstanden som dødsårsak.⁹ I de fleste tilfeller er OSA oppført som en sekundær eller medvirkende årsak.

Hvordan søvnapné kan føre til død

Ubehandlet OSA kan øke risikoen for både akutte og langsiktige helsekomplikasjoner, og i noen tilfeller også død. Akutte risikoer kan omfatte uventede plutselige hjertedødsfall om natten. Vanligere er de langsiktige konsekvensene, som ulykker på grunn av søvnighet på dagtid, samt hjerte- og karsykdom, høyt blodtrykk og hjerneslag.¹¹

Fordi gjentatte pustepauser kan føre til fall i oksygennivået i blodet,⁴ kan personer med ubehandlet obstruktiv søvnapné (OSA) oppleve ekstra belastning på hjertet og lungene. Dette kan over tid bidra til andre alvorlige helseproblemer, som plutselige hjertehendelser.¹²

Over tid kan perioder med lavt oksygennivå i blodet skade vitale organer.¹³ Hjertet må arbeide hardere, noe som får blodtrykket til å stige. Dette kan bidra til hjertesykdom, hjerneslag og stoffskiftesykdommer. Personer kan også oppleve nevrologiske problemer, inkludert dårlig konsentrasjon og svekket hukommelse.

Helsekomplikasjoner og forventet levealder

Omtrent 34 % av middelaldrende menn og 17 % av middelaldrende kvinner er i risiko for OSA.¹⁴ Denne tilstanden kan føre til helsekomplikasjoner som påvirker en persons forventede levealder. Heldigvis kan effektiv og tidlig behandling bidra til å redusere disse helserisikoene.

Kardiovaskulære komplikasjoner

Ifølge American Heart Association har personer som lever med ubehandlet OSA mye større risiko for å utvikle høyt blodtrykk, hjertesvikt eller koronarsykdom enn personer uten denne tilstanden. Jo mer alvorlig en persons OSA er, desto større er risikoen for hjerterelaterte komplikasjoner.¹⁴

OSA og hjertehelse ser ut til å påvirke hverandre gjensidig. Dette kan skape en ond sirkel der den ene tilstanden forverrer den andre. For eksempel oppfyller opptil 80 % av personer med ukontrollert høyt blodtrykk kriteriene for OSA.¹⁵

OSA øker risikoen for plutselig hjertestans under søvn. Én studie fant at personer med OSA hadde mer enn dobbelt så høy sannsynlighet for å dø av plutselig hjertedød mellom midnatt og klokken 06.00 som personer uten OSA.¹⁶

Til slutt kan OSA påvirke blodårene negativt.¹⁷ Det kan fører til at blodårene blir tykkere eller stivere, noe som reduserer hvor effektivt de fungerer. Over tid kan dette begrense blodstrømmen til vitale organer og bidrar ytterligere til risikoen for hjertesykdom.

Risiko for hjerneslag

Blant personer som har hatt hjerneslag, hadde mer enn 7 av 10 moderat til alvorlig obstruktiv søvnapné (OSA).¹⁸ Når personer med OSA opplever fall i oksygennivået i blodet, aktiverer kroppen stressreaksjoner som kan øke blodtrykket — en faktor som er knyttet til høyere risiko for hjerneslag.

Over tid kan gjentatte endringer i oksygennivået knyttet til OSA påvirke hjernefunksjonen og har blitt knyttet til forbigående iskemiske anfall (mini-hjerneslag).¹⁹ Disse effektene kan øke risikoen for permanent hjerneskade og et fullt utviklet iskemisk hjerneslag.

Flere studier har vist en høyere forekomst av hjerneslag blant personer med OSA sammenlignet med befolkningen generelt. Forskning indekerer en 1,5 ganger høyere risiko for hjerneslag hos personer med OSA sammenlignet med dem uten tilstanden.²⁰

Andre alvorlige helsekomplikasjoner

I tillegg til hjertetilstander og hjerneslag kan personer som lever med OSA oppleve andre helsekomplikasjoner. For eksempel har 72 % av personer med type 2-diabetes også OSA.²² Det finnes også en sammenheng mellom OSA og vektkontroll — det anslås at 77 % av personer med OSA også har fedme.²³

Vedvarende mangel på oksygen på grunn av obstruktiv søvnapné (OSA) kan påvirke vitale organer, inkludert hjernen, hjertet og nyrene. Det har også blitt knyttet til hukommelsessvikt og psykiske helseplager som angst og depresjon,²⁴ noe som indirekte øker risikoen for komplikasjoner.

Påvirkning på forventet levealder

Uten behandling har obstruktiv søvnapné (OSA) blitt knyttet til kortere levetid. I én studie døde omtrent 1 av 3 personer med moderat til alvorlig OSA i løpet av en 14-årsperiode. Til sammenligning døde bare omtrent 1 av 15 personer uten OSA.²⁵

Jo mer alvorlig OSA er, desto større kan påvirkningen være på levetid. Faktisk er moderat til alvorlig OSA forbundet med en seks ganger høyere total dødelighet.²⁶

Heldigvis kan forventet levealder forbedres med riktig behandling. Personer med OSA som bruker behandling med kontinuerlig positivt luftveistrykk (CPAP) — en behandling som bruker et mildt, jevnt lufttrykk gjennom en maske for å holde luftveiene åpne mens du sover — i 5 år eller mer, har lavere dødelighet.⁷ De har også lavere risiko for å utvikle tilstander som hjertesykdom og type 2-diabetes.²⁷

Risikofaktorer som øker dødelighetsrisikoen

Selv om OSA i seg selv kan være alvorlig, kan andre helsetilstander samtidig øke den samlede helserisikoen ytterligere. Overvekt, særlig rundt halsen, kan legge ekstra press på de øvre luftveiene — noe som gjør dem mer tilbøyelige til å klappe sammen.²⁸ Livsstilsvaner som et usunt kosthold, røyking og begrenset fysisk aktivitet kan også bidra til høyere dødelighetsrisiko hos personer med OSA.²⁷

Alder kan også spille en rolle for generell helse. I én studie fant forskerne at eldre voksne med OSA og dagtidssøvnighet hadde mer enn dobbelt så høy risiko for å dø som yngre personer uten OSA.²⁹

Behandling og bedre helseutfall

Den gode nyheten er at personer med obstruktiv søvnapné (OSA) kan leve lange og sunne liv med riktig diagnose og behandling. Ett alternativ er behandling med CPAP — den mest brukte og mest effektive metoden for å behandle søvnapné.³⁰

Behandling med CPAP fungerer ved å sende mild luft under trykk gjennom en maske som bæres over munnen eller nesen, eller begge deler. Denne konstante luftstrømmen bidrar til å holde luftveiene åpne om natten og hindrer at de klapper sammen.

Når behandlingen brukes som anbefalt, kan noen personer med søvnapné oppleve symptomlindring allerede etter den første natten med CPAP-behandling.¹⁰ Regelmessig bruk av CPAP kan også være forbundet med færre kardiovaskulære hendelser og bedre livskvalitet.^31,32

Forskning viser også at behandling med CPAP kan hjelpe personer med OSA med å leve lenger. I én studie var bruk av CPAP knyttet til 37 % lavere risiko for total dødelighet og 55 % lavere risiko for hjerterelatert død.⁷

Bekymret for søvnen din? Lær mer om søvnkvaliteten din ved å ta søvnvurderingen vår.

Dette blogginnlegget inneholder generell informasjon om medisinske tilstander og behandlinger. Det er ikke ment å erstatte profesjonell medisinsk rådgivning, diagnose eller behandling. Informasjonen er ikke å anse som medisinske råd og skal ikke behandles som sådan. Du må ikke basere deg på informasjonen på dette nettstedet som et alternativ til medisinsk rådgivning fra legen din eller annet kvalifisert helsepersonell.

Hvis du har spesifikke spørsmål om en medisinsk problemstilling, bør du kontakte legen din eller annet kvalifisert helsepersonell. Hvis du tror at du kan ha en medisinsk tilstand, bør du søke medisinsk hjelp umiddelbart. Du må aldri utsette å søke medisinsk rådgivning, se bort fra medisinske råd eller avbryte medisinsk behandling på grunn av informasjon på dette nettstedet. Synspunktene som uttrykkes i denne bloggen og på dette nettstedet har ingen tilknytning til noe akademisk miljø, sykehus, praksis eller annen institusjon som forfatterne er tilknyttet, og gjenspeiler ikke direkte synspunktene til Resmed eller noen av dets datterselskaper eller tilknyttede selskaper.

Referanser:

1. What is sleep apnea? (2025). National Heart, Lung, and Blood Institute. https://www.nhlbi.nih.gov/health/sleep-apnea.
2. Understanding the results. (2021). Harvard Medical School, Division of Sleep Medicine. https://sleep.hms.harvard.edu/education-training/public-education/sleep-and-health-education-program/sleep-health-education-34.
3. Jay Vera Summer. “Normal Oxygen Levels While Sleeping.” Sleep Foundation, 15 July 2025, www.sleepfoundation.org/physical-health/what-are-normal-oxygen-levels-during-sleep.
4. Bonsignore, Maria R., et al. “Obstructive Sleep Apnea and Comorbidities: A Dangerous Liaison.” Multidisciplinary Respiratory Medicine, vol. 14, article 8, 14 Feb. 2019, https://doi.org/10.1186/s40248-019-0172-9.
5. Laratta, Cheryl R., et al. “Diagnosis and Treatment of Obstructive Sleep Apnea in Adults.” CMAJ: Canadian Medical Association Journal = Journal de l’Association Medicale Canadienne, vol. 189, no. 48, Dec. 2017, pp. E1481–88. PubMed, https://doi.org/10.1503/cmaj.170296.
6. Gottlieb, Daniel J., et al. “Sleep Deficiency and Motor Vehicle Crash Risk in the General Population: A Prospective Cohort Study.” BMC Medicine, vol. 16, no. 1, Mar. 2018, p. 44. PubMed, https://doi.org/10.1186/s12916-018-1025-7.
7. Benjafield, Adam V., et al. “Positive Airway Pressure Therapy and All-Cause and Cardiovascular Mortality in People with Obstructive Sleep Apnea: A Systematic Review and Meta-Analysis of Randomised Controlled Trials and Confounder-Adjusted, Non-Randomised Controlled Studies.” The Lancet. Respiratory Medicine, vol. 13, no. 5, May 2025, pp. 403–13. PubMed, https://doi.org/10.1016/S2213-2600(25)00002-5.
8. Cheng, An-Che, et al. “Effect of Obstructive Sleep Apnea on the Risk of Injuries—A Nationwide Population-Based Cohort Study.” International Journal of Environmental Research and Public Health, vol. 18, no. 24, Dec. 2021, p. 13416. PubMed Central, https://doi.org/10.3390/ijerph182413416.
9. O’Carroll, G., et al. “Can You Die from Obstructive Sleep Apnea Syndrome (OSAS)?” Irish Medical Journal, vol. 108, no. 2, Feb. 2015, pp. 40–43. PubMed, pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/25803953/.
10. Yu L, Shu L, Gao S, Li L. CPAP improves sleep stability and attenuates acute nocturnal hypertension (NBPF) in OSA, with maximal benefits in severe cases. Front Neurol. 2025 Jul 7;16:1587127. doi: 10.3389/fneur.2025.1587127. PMID: 40692557; PMCID: PMC12277164 .
11. Qiu, Yuyao, et al. “Association of Obstructive Sleep Apnea With Cardiovascular Events in Acute Coronary Syndrome Patients With or Without Excessive Daytime Sleepiness: A Prospective Cohort Study.” Reviews in Cardiovascular Medicine, vol. 26, no. 7, 28 July 2025, 33439, pmc.ncbi.nlm.nih.gov/articles/PMC12326451/.
12. DiCaro, Michael V., et al. “The Effects of Obstructive Sleep Apnea on the Cardiovascular System: A Comprehensive Review.” Journal of Clinical Medicine, vol. 13, no. 11, 30 May 2024, jcm13113223, pmc.ncbi.nlm.nih.gov/articles/PMC11172971/.
13. Sheikh, Maaz, and Stephen Kuperberg. “An Organ Systems-Based Review of Outcomes Associated with Sleep Apnea in Hospitalized Patients.” Medicine (Baltimore), vol. 100, no. 34, 27 Aug. 2021, e26857, pmc.ncbi.nlm.nih.gov/articles/PMC8389950.
14. Yeghiazarians, Yerem, et al. “Obstructive Sleep Apnea and Cardiovascular Disease: A Scientific Statement From the American Heart Association.” Circulation, vol. 144, no. 3, 20 July 2021, e56–e67, doi:10.1161/CIR.0000000000000988. pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/34148375/.
15. Peppard, P. E., et al. “Prospective Study of the Association between Sleep-Disordered Breathing and Hypertension.” New England Journal of Medicine, vol. 342, no. 19, 11 May 2000, pp. 1378–1384. pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/10805822/.
16. Menon, Tushar, et al. “Sleep-Disordered Breathing and Cardiac Arrhythmias.” Journal of Clinical Medicine, vol. 13, no. 22, 5 Nov. 2024, doi:10.3390/jcm13226635, pmc.ncbi.nlm.nih.gov/articles/PMC11595083/.
17. Christensen, Thor. “Severe Sleep Apnea Could Damage Key Blood Vessels.” American Heart Association News, 26 July 2021, www.heart.org/en/news/2021/07/26/severe-sleep-apnea-could-damage-key-blood-vessels .
18. Johnson, Karin G., and Douglas C. Johnson. “Frequency of Sleep Apnea in Stroke and TIA Patients: A Meta-Analysis.” Journal of Clinical Sleep Medicine: JCSM: Official Publication of the American Academy of Sleep Medicine, vol. 6, no. 2, Apr. 2010, pp. 131–37.
19. Bassetti, C., et al. “Sleep Apnea in Patients with Transient Ischemic Attack and Stroke: A Prospective Study of 59 Patients.” Neurology, vol. 47, no. 5, Nov. 1996, pp. 1167–1173, pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/8909424/.
20. Lamberts, M., et al. “Cardiovascular Risk in Patients with Sleep Apnea with or without Continuous Positive Airway Pressure Therapy: Follow-up of 4.5 Million Danish Adults.” Journal of Internal Medicine, vol. 276, no. 6, Dec. 2014, pp. 659–666, pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/25169419/.
21. Lin, Huan-Jan, et al. “Increasing and High Prevalence of Moderate to Severe Obstructive Sleep Apnea in Acute Ischemic Stroke in Taiwan.” Journal of the Formosan Medical Association, vol. 123, no. 3, Mar. 2024, pp. 408–414, pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/37770283/.
22. Einhorn, Daniel, et al. “Prevalence of Sleep Apnea in a Population of Adults with Type 2 Diabetes Mellitus.” Endocrine Practice, vol. 13, no. 4, Jul.–Aug. 2007, pp. 355–362, pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/17669711/.
23. O’Keeffe, Terence, and Emma J. Patterson. “Evidence Supporting Routine Polysomnography Before Bariatric Surgery.” Obesity Surgery, vol. 14, 2004, pp. 23–26, https://doi.org/10.1381/096089204772787248.
24. Kim, Jong-Yeup, Inseok Ko, and Dong-Kyu Kim. “Association of Obstructive Sleep Apnea With the Risk of Affective Disorders.” JAMA Otolaryngology–Head & Neck Surgery, vol. 145, no. 11, 2019, pp. 1020–1026, jamanetwork.com/journals/jamaotolaryngology/fullarticle/2749521.
25. Marshall, Nathaniel S., et al. “Sleep Apnea as an Independent Risk Factor for All-Cause Mortality: The Busselton Health Study.” Sleep, vol. 31, no. 8, Aug. 2008, pp. 1079–1085, pmc.ncbi.nlm.nih.gov/articles/PMC2542953/.
26. Dodds, Sophie, et al. “Mortality and Morbidity in Obstructive Sleep Apnea–Hypopnoea Syndrome: Results from a 30-Year Prospective Cohort Study.” ERJ Open Research, vol. 6, no. 3, 14 Sept. 2020, doi:10.1183/23120541.00057-2020, pmc.ncbi.nlm.nih.gov/articles/PMC7487348/.
27. Melaku, Yohannes Adama, et al. “Healthy Lifestyle Is Associated with Reduced Cardiovascular Disease, Depression and Mortality in People at Elevated Risk of Sleep Apnea.” Journal of Sleep Research, vol. 33, no. 4, Aug. 2024, p. e14069. PubMed, https://doi.org/10.1111/jsr.14069
28. Jehan, Shazia, et al. “Obstructive Sleep Apnea and Obesity: Implications for Public Health.” Sleep Medicine and Disorders : International Journal, vol. 1, no. 4, 2017, p. 00019. PubMed Central, https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC5836788/
29. McStay, Emilee. “Risk of Death Is High in Older Adults with Sleep Apnea and Daytime Sleepiness.” American Academy of Sleep Medicine, 29 Mar. 2011, aasm.org/risk-of-death-is-high-in-older-adults-with-sleep-apnea-and-daytime-sleepiness/.
30. Understanding PAP | Sleep Medicine. https://sleep.hms.harvard.edu/education-training/public-education/sleep-and-health-education-program/sleep-health-education-37.
31. Jay Vera Summer. “Before and After CPAP: How Your Body Changes.” Sleep Foundation, 2025, www.sleepfoundation.org/cpap/before-and-after-cpap-machine-body-changes
32. Djonlagic, Ina, et al. “First Night of CPAP: Impact on Memory Consolidation Attention and Subjective Experience.” Sleep Medicine, vol. 16, no. 6, June 2015, pp. 697–702. PubMed, https://doi.org/10.1016/j.sleep.2015.01.017.