Komorbiditeter assosiert med søvnapné

Obstruktiv søvnapné (OSA) og sentral søvnapné (CSA) henger sammen med helselidelser som påvirker respirasjons-, nerve-, hjerte- og karsystemet samt det endokrine systemet.

Hvorfor er det viktig å ha søvnapné under kontroll hos hjertepasienter?

Hvis obstruktiv søvnapné ikke behandles, kan det få alvorlige konsekvenser for pasientens hjerte- og karhelse på lang sikt. Se denne videoen for å lære mer.

Søvnapné og hypertensjon

Folk med søvnrelaterte respirasjonsforstyrrelser (SDB) har økt risiko for å utvikle hypertensjon, uavhengig av alle relevante risikofaktorer.1-5. Denne risikoen er knyttet til SDB-alvorlighet. Jo mer alvorlig SDB, desto større fare for å utvikle hypertensjon.

Under sunn søvn reduseres blodtrykket, men SDB-pasienter har i stedet tendens til å få:

  • forhøyet blodtrykk i søvne
  • forlenget hjerte- og karbelastning, noe som kan føre til forhøyet blodtrykk også på dagtid.

SDB forekommer hos mer enn 30 % av pasienter med hypertensjon,6 og hos rundt 80 % av pasienter med legemiddelresistent hypertensjon.5 Behandling med positivt luftveistrykk kan være særlig viktig for denne gruppen pasienter.7

Søvnapné og hjertesvikt

Opptil 50 % av pasienter med hjertesvikt har moderate til alvorlige søvnrelaterte respirasjonsforstyrrelser (SDB),8 med enten sentral søvnapné (CSA), Cheyne-Stokes respirasjon (CSR), obstruktiv søvnapné (OSA) eller en kombinasjon av dem alle sammen.9

 

Hva er Cheyne-Stokes respirasjon (CSR)?

 

CSR inntreffer når perioder med hyperventilasjon og hypoventilasjon (i et tiltagende/avtagende respirasjonsmønster) veksler med perioder med sentral hypopné/apné.CSR er en vanlig form for SDB hos pasienter med alvorlig dysfunksjon i venstre ventrikkel.10

 

Hvordan påvirker CSR hjertesvikt?

 

Det antas at SDB og CSR fremskynder progresjonen av hjertesvikt ved å forårsake:

  • Gjentatt surstoffmangel
  • Økt afterload
  • Økt sympaticusaktivitet4
  • Oscilleringer i hjertepuls og blodtrykk

Oppstykket søvn som skyldes CSR forårsaker også matthet og søvnighet på dagtid, noe som påvirker livskvaliteten.

Finn ut mer om behandlingsalternativer for pasienter med CSR.
Hva er konsekvensene av SDB?

En stor studie om nylig diagnostiserte hjertesviktpasienter med MediCare viser at de som har SDB har verre prognoser sammenlignet med de som ikke har det.5

Nattlig CSA/CSR er assosiert med økt mortalitet6 hos hjerteviktpasienter, uavhengig av andre faktorer.

Søvnapné og slag

De fleste pasienter som har hatt slag og transitorisk ischemisk attakk (TIA), har også søvnrelaterte respirasjonsforstyrrelser (SDB),1 og dette er tidvis ikke diagnostisert. Siden slagpasienter med SDB også har verre funksjonelle resultater2, bør du vurdere screening for SDB3 ved utredning av slaget.

Slag har potensiale for å forårsake SDB, ved å enten påvirke:

  • sentrale mekanismer som forårsaker sentral søvnapné eller
  • muskeltonus som forårsaker obstruktiv søvnapné.

 

Kan SDB predisponere folk for slag?

 

Folk med SDB kan være predisponert for slag gjennom et antall symptomer de opplever.

I særdeleshet:

Gjentatte fall i nattlige oksygennivåer forårsaket av SDB kan føre til sporadisk surstoffmangel som har vist seg å være forbundet med systemisk betennelse.4
Oppstykket søvn som følge av SDB fører til hypersympatetisk aktivitet.5

 

Hva slags innvirkning har SDB på rehabilitering etter slag?

Pasienter med både SDB og slag har vanligvis dårlig compliance med rehabliteringsprogrammer etter slag. Dette skyldes vanligvis en kombinasjon av:

  • svekkelser forårsaket av slaget; og
  • symptomer på SDB (som overdreven søvnighet på dagtid, matthet og svekket kognitiv funksjon).

 

Hvordan kjenner jeg igjen og diagnostiserer jeg SDB hos slagrammede?

Det å kjenne igjen SDB hos slagoverlevende er ofte utfordrende fordi symptomer forbundet med SDB ofte tilskrives slag. En fullstendig søvnhistorikk fra familiemedlemmer kan bidra til å fastslå om pasienten hadde SDB før slaget eller utviklet det etter slaget.

Søvnapné og diabetes type 2

Søvnapné er vanlig blant pasienter med diabetes type 2.1 Det er uavhengig forbundet med insulinresistens, glukoseintoleranse og metabolsk syndrom,2-4 og kan ubehandlet gi dårlige samlede behandlingsresultater.

Til tross for antallet pasienter med diabetes type 2 som har SDB, er de i stor grad ikke diagnostisert.

Som følge av utført forskning anerkjenner International Diabetes Federation forbindelsen mellom diabetes type 2 og søvnapné, og anbefaler rutinemessig screening av OSA-pasienter for diabetes type 2, og screening av pasienter med diabetes type 2 som har symptomer på OSA.
Og fordi pasienter med søvnapné og pasienter med diabetes har flere komorbiditeter til felles, anbefales det at det screenes begge veier: kontroller om diabetespasienter har søvnapné, og kontroller om pasienter med søvnapné har diabetes.5

Bruk disse nyttige søvn- og diagnostiseringsressursene for å få pasientene dine screenet for SDB.

Kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS)

Obstruktiv søvnapné (OSA) og KOLS (kronisk obstruktiv lungesykdom) er to sykdommer som ofte forekommer samtidig hos en pasient.

KOLS (kronisk obstruktiv lungesykdom) er en lidelse som beskriver en progressiv nedbryting av respirasjonssystemet gjennom obstruksjon av lungeluftveiene, emfysem og redusert luftstrøm. KOLS brukes også om lungelidelser som kronisk bronkitt, og i noen tilfeller, kronisk astma.

Prevalens

I henhold til American Thoracic Society har pasienter med KOLS høyere prevalens for søvnlidelser enn den allmenne befolkningen. Nesten 50 % av pasientene rapporterer betydelig forstyrrelse av søvnkvaliteten.

Samtidig forekomst av både KOLS (kronisk obstruktiv lungesykdom) og obstruktiv søvnapné (OSA) inntreffer hos 1 % av voksne.

Årsaker

De underliggende mekanismene for KOLS (kronisk obstruktiv lungesykdom) er fremdeles uklar, men kan involvere systemisk betennelse, endotelial dysfunksjon (når den indre fôringen av blodkar ikke fungerer normalt) og tonisk heving av sympatetisk nevral aktivitet (økning av blodtrykk)2.

Risikoer

KOLS (kronisk obstruktiv lungesykdom) og obstruktiv søvnapné (OSA) kalles ofte overlapsyndrom. Både KOLS og OSA er uavhengige risikofaktorer for følgende:

  • Arytmi
  • Høyt blodtrykk
  • Hjerteinfarkt
  • Slag
  • Annen hjerte- og karsykdom

Behandling

Studier har vist at pasienter med ubehandlet overlapsyndrom har en høyere dødelighet1.

Her hos ResMed jobber vi for å redusere komorbiditetene og forbedre livskvaliteten. Vi tilbyr et utvalg behandlingsalternativer for å lindre symptomene på KOLS (kronisk obstruktiv lungesykdom).

Referanser:

    1. Peppard PE et al. N Engl J Med. 2000
    2. Lavie P et al. BMJ. 2000 
    3. Nieto FJ, Young TB et al. JAMA. 2000
  1. Bixler EO, Vgontzas AN at al. Arch Intern Med. 2000 
  2. Marin JM et al. JAMA. 2012 
  3. Logan AG, Perlikowski SM et al. J Hypertens. 2001 
  4. Montesi et al. Journal of Clinical Sleep Medicine. 2012 
  5. Bitter T. et al, EJHF, 2009 
  6. Oldenburg O et al. Circ J 2012 
  7. Lanfranchi PA et al. Circulation. 2003 
  8. Garcia-Touchard A et al. Chest. 2008 
  9. Javaheri S et al. AJRCCM. 2011 
  10. Javaheri S et al. J Am Col Cardiol. 2007 
  11. Johnson KG, et al. J Clin Sleep Med. 2010 
  12. Martínez-García MA, et al. Am J Respir Crit Care Med. 2009 
  13. Wessendorf TE, et al. J Neurol. 2000 
  14. Drager LF, et al. Chest. 2011 
  15. Jelic S, et al. Trends Cardiovasc Med. 2008 
  16. Einhorn et al. Endocr Pract. 2007 
  17. Aronsohn et al. Am J Respir Crit Care Med. 2010 
  18. Punjabi et al. Am J Respir Crit Care Med. 2002 
  19. Coughlin et al. Eur Heart J. 2004 
  20. International Diabetes Federation. The IDF consensus statement on sleep apnoea and type 2 diabetes. Brussels, Belgium: International Diabetes Federation; 2008 
  21. Ruth Lee, Walter T. McNicholas. Obstructive Sleep Apnea in Chronic Obstructive Pulmonary Disease Patients. Curr Opin Pulm Med. 2011;17(2):79-83.