Norge (Norsk) 
Snorking
Snorking er vanlig: I en epidemiologisk studie utført i 2007 i Frankrike, med 850 deltakere i alderen 22–66 år, var den alminnelige forekomsten av regelmessig snorking 34,61%.1
Viktige fakta om snorking
Hele 95 % av snorkere sier at snorkingen deres forstyrrer partnerne eller familien deres.2 Selvfølgelig har det en ødeleggende effekt på deres egen søvn også, som gjør at de føler seg søvnige, apatiske og til og med gretne.
Høy, forstyrrende snorking kan også ha andre, mindre tydelige bivirkninger. Det er 1,6 ganger mer sannsynlig at en som snorker utvikler arteriell hypertensjon innen 4 år3 etter at de begynte å snorke. Det er også risiko for hjerte- og karsykdommer.4
Hvorfor snorker enkelte pasienter?
Både snorking og obstruktiv søvnapné (OSA) har samme opprinnelse: hindring av de øvre luftveiene forårsaket av slappe muskler som kontrollerer den myke ganen og tungen. Hos snorkere uten OSA er luftveiene blokkerte, men ikke kollapset, men det finnes likevel luftstrøms- begrensninger. Hos snorkere med OSA er luftveiene delvis eller fullstendig kollapset, som fører til enten
- En apné, som er en stans i luftstrømmen i over 10 sekunder.
- En hypopné , som er en reduksjon av luftstrømmen som varer i ≥10 sekunder, med en 30 % reduksjon i luftstrøm og minst 3 % oksygendesaturasjon i forhold til grunnlinjen.
Årsaker til snorking
Det finnes flere årsaker som kan gjøre snorkingen mer intens: utmattelse, overvekt, å sove på ryggen, og å drikke alkohol før en legger seg. Alt dette kan føre til høyere snorking. Mennesker med forstørrede mandler eller tunge, eller som har ekstra vekt rundt nakken er også utsatt for snorking. Selv strukturen i ansiktet, som formen på nesen eller kjeven, kan føre til snorking.
Ikke alle som snorker har OSA, men nesten alle som har OSA… snorker
Snorking er også hovedsymptomet4 på obstruktiv søvnapné (OSA), som er den vanligste typen søvnrelaterte respirasjonsforstyrrelser (SDB). Snorking og søvnapné kobles sammen på et alarmerende nivå – 3 av 10 menn og nesten 2 av 10 kvinner som snorker til vanlig lider også av obstruktiv søvnapné i varierende grad.5
Kliniske studier viser at mennesker med ubehandlet søvnapné har større sjanser for å utvikle helseproblemer:
Større risiko for forekomst av hjerte- og karsykdom3
Større sannsynlighet for å utvikle koronar hjertesykdom6
Større sannsynlighet for å utvikle arteriell hypertensjon7
Større sannsynlighet for å havne i en trafikkulykke8
Pass på at du alltid sjekker pasientene for OSA. Riktig diagnostisering er avgjørende for å velge den mest passende behandlingsformen. Pasienter som snorker gjennom halsen, eller som har et mildt til moderat AHI-nivå (under 30), er kandidater for søvnapnéskinner (MRD).
Mer om søvnrelaterte respirasjonsforstyrrelser
ResMed har behandlingsalternativer for snorkere med og uten søvnapné.
Det er tre typer søvnapné: Obstruktiv søvnapné (OSA), sentral søvnapné (CSA) og blandet eller kompleks søvnapné. Hver type har sine egne kjennetegn som muliggjør diagnose.
ResMed forplikter seg til å dele sine grundige kunnskaper om screening for obstruktiv søvnapné (OSA). Hvis pasienten utviser symptomer på søvnrelaterte respirasjonsforstyrrelser, kan vi hjelpe deg med å henvise pasienten din for en OSA-diagnose:
Referanser:
-
- Teculescu D & al. Habitual snoring. Prevalence and risk factors in a sample of the French male population. Revue des Maladies Respiratoires, 2007 Mar, 24(3 Pt 1):281-7.
- A +A Healthcare study undertaken with 95 patients who wore Narval CC (Equinoxe in France) in 2011.
- Peepard T. Prospective study of the association between sleep-disordered breathing and hypertension. N Engl J Med, 342 (2000), pp. 1378-1384.
- Marin JM. Long-term cardiovascular outcomes in men with obstructive sleep apnoea-hypopnoea with or without treatment with continuous positive airway pressure: an observational study. Lancet. 2005 Mar 19 25;365(9464):1046-53.
- Meslier N, Racineux JL. Snoring and high-resistance syndrome. Rev Mal Respir 2004; 21 : 2S35-2S42. (French)
- Young T et al. The occurrence of sleep-disordered breathing among middle-aged adults. N Engl J Med 1993; 328(17):1230–5.
- Peker Y, Carlson J, Hedner J. Increased incidence of coronary artery disease in sleep apnoea: a long-term follow-up. Eur Respir J. 2006 Sep;28(3):596-602.
- Ellen et al. Systematic review of motor vehicle crash risk in persons with sleep apnea. J Clin Sleep Med. 2006 Apr 15;2(2):193-200.
- McNamara SG, Cistulli PA, Sullivan CE, Strohl KP. Clinical aspects of sleep apnea. In: Saunders NA, Sullivan CE, editors. Sleep and breathing: lung biology in health and disease. 2nd ed. New York: Marcel Dekker; 1994: 337-61.