Tjenester for pasienter
Tjenester for pasienter
Nettbasert søvnvurdering
Nyhetsbrev for helsepersonell
Brukerveiledninger og tekniske dokumenter
Gi energi og inspirer din verden
ESG-rapport 2025
Nettbasert søvnvurdering
Nyhetsbrev for helsepersonell
Brukerveiledninger og tekniske dokumenter
Gi energi og inspirer din verden
ESG-rapport 2025
Søvnapné er en tilstand der pusten stopper og starter på nytt mange ganger i løpet av natten. Disse avbruddene kan gjøre det vanskeligere for kroppen å få nok oksygen.1
Søvnapné er en alvorlig medisinsk tilstand som kan påvirke helsen og livskvaliteten din. Det er derfor viktig å kjenne igjen tegnene på søvnapné, vite om du tilhører risikogruppen, og hvordan du kan få stilt diagnose og behandling.
Søvnapné kan føre til pustepauser som kan vare fra 10 sekunder til over ett minutt. Disse pausene kan hindre organene i å få oksygen.
Men hvordan ser det egentlig ut i løpet av en natt? For noen med moderat søvnapné kan pusten stoppe opptil 29 ganger i timen. I løpet av åtte timer kan det bety at pusten din tar så mange som 232 pauser.2 Som følge av dette kan mangelen på søvn gjøre at du føler deg utslitt, har lite energi og kanskje får lyst på koffein i løpet av dagen.
Selv om søvnapné er en samlebetegnelse, finnes det noen ulike typer:
Sammen med legen din kan du finne de behandlingsmulighetene som passer best for deg, basert på søvnproblemene dine og hvilken type søvnapné du har.
Obstruktiv søvnapné (OSA) er en tilstand der de øvre luftveiene blokkeres gjentatte ganger under søvn, noe som gjør det vanskeligere for luften å passere. Disse blokkeringene kan redusere eller stoppe luftstrømmen helt, noe som fører til at pusten din stopper opp gjennom natten.1
CSA er en mindre vanlig type søvnapné og skyldes at hjernen ikke sender signal til musklene som styrer pusten, og det oppstår pauser i pustingen under søvn.
Noen ganger omtalt som behandlingsutløst sentral søvnapné (TECSA), er dette en form for sentral søvnapné som kan oppstå i de første fasene av behandling av obstruktiv søvnapné. I de fleste tilfeller går TECSA over av seg selv uten behov for videre tiltak.
Mange har enkelte netter med dårlig søvn, men ved søvnapné blir avbrutt søvn en kronisk tilstand. Ubehandlet søvnapné kan påvirke arbeidsevne,relasjoner og generell livskvalitet.
Snorking er et av de vanligste symptomene på søvnapné. Det oppstår når musklene i halsen slapper av og halsen delvis lukker seg og blir trang, noe som skaper vibrasjonen vi kjenner som snorking.
Når pusten begrenses, sender hjernen et signal om å våkne for å puste. Dette kan føre til et brått gisp etter luft.
Mangel på dyp og god søvn forstyrrer kroppens naturlige døgnrytme og kan svekke kognitiv funksjon. Daglige aktiviteter som krever oppmerksomhet, kritisk tenkning eller hukommelse kan bli påvirket av søvnapné.
Søvnapné kan få deg til å føle at du går gjennom livet i søvne. Søvn er en tid for at kroppen skal hvile og reparere seg, og når viktige søvnstadier uteblir, kan du ende opp med å føle deg tappet for energi.
Perioder med avbrutt pust kan senke oksygennivået i blodet under søvn, noe som kan føre til hodepine om morgenen. Selv om hodepinen ofte går raskt over, kan den være et tegn på søvnapné.
Søvnapné og insomni kan skape en ond sirkel. Du kan våkne av apnéer og begynne å bekymre deg for søvnen, og deretter slite med å sovne igjen nettopp fordi du er urolig.
Når luftveiene blokkeres, kan det føre til snorking eller at du puster med åpen munn. Begge deler kan gjøre at du våkner med tørr munn.
Mangel på kvalitetssøvn kan gjøre deg både trøtt og irritabel. Dette kan gjøre selv enkle oppgaver krevende og påvirke humøret ditt. Det finnes også en sterk sammenheng mellom søvnapné og psykiske plager. Faktisk har 35% av personer som lever med søvnapné symptomer på depresjon.5
Hver type søvnapné har sine egne årsaker. Å forstå hva som ligger bak søvnapnéen din kan gjøre det lettere å velge effektiv behandling. Selv om enkelte årsaker er uunngåelige eller genetiske, kan livsstilsendringer bidra til å redusere risikoen.
Mulige årsaker kan være alkoholbruk, røyking, bruk av narkotiske stoffer og overvekt. Andre faktorer kan være alder, kjønn, allergier, trange luftveier, forstørrede mandler eller adenoider, tilbaketrukket hake eller skjev neseskillevegg.
Årsaker kan være at man befinner seg i mange høydemeter over havet, bruk av narkotiske stoffer, eller underliggende medisinske tilstander som hjertesvikt eller hjerneslag.
Kompleks søvnapné, også kalt behandlingsutløst søvnapné, oppstår hos enkelte i forbindelse med behandling av obstruktiv søvnapné og er fortsatt ikke fullt ut forstått.
Det er riktig at personer som snorker, er eldre, har andre medisinske tilstander eller er menn kan ha økt risiko for søvnapné, men det gjelder ikke bare disse. Søvnapné kan ramme mennesker i alle aldre, etnisiteter, kjønn, former og størrelser. Likevel finnes det noen generelle risikofaktorer det kan være lurt å kjenne til. Kunnskap om disse kan gjøre det lettere å snakke med legen din om søvnapné.
Vekt kan være en vanlig risikofaktor ved søvnapné. Personer med overvekt eller fedme har ofte fettavleiringer i de øvre luftveiene, noe som gjør luftveiene trangere og gir hindret pust.
Menn er mer utsatt for søvnapné enn kvinner. Forekomsten av moderat til alvorlig søvnrelatert pusteforstyrrelse er 23,4% hos kvinner og 49,7% hos menn,6 men risikoen øker hos kvinner under graviditet og etter overgangsalderen.
Aldring svekker hjernens evne til å kontrollere musklene i halsen. Personer over 40 år har større sannsynlighet for å utvikle OSA.
Ekstra vekt rundt halsen kan gjøre luftveiene smalere når du ligger. En halsomkrets på 43 cm eller mer hos menn og 41 cm eller mer hos kvinner kan øke sannsynligheten for å utvikle søvnapné.2
Røyking påvirker luftveiene og kan føre til betennelse og innsnevring i de øvre luftveiene. Alkohol kan senke pustefrekvensen og gjøre at musklene i halsen slapper for mye av. Begge deler kan utløse eller forverre symptomer på søvnapné.
Selv om korttidssymptomene ved søvnapné kan være plagsomme, kan langtidseffektene være potensielt livstruende. Ubehandlet kan søvnapné føre til hjertesykdom, hjerneslag, høyt blodtrykk og kognitiv svikt.
Fordi søvnapné avbryter den viktige nattesøvnen, kan det påvirke organfunksjon, humør og energinivå i hverdagen. Tidlig oppdagelse, diagnose og behandling er derfor avgjørende.7
Legen din kan henvise deg til en søvnspesialist basert på symptomene dine. Det er viktig å snakke med legen tidlig om symptomene, slik at de kan vurdere om en søvntest er det neste riktige steget.
Det finnes to typer søvntester legen kan anbefale:
Veien mot en søvnapné-diagnose består ofte av noen felles trinn:
Bestill time hos legen din for å snakke om symptomene dine og hvordan de henger sammen med vanlige risikofaktorer og årsaker til søvnapné. Legen vil kunne vurdere symptomene opp mot din generelle helsehistorie for å avgjøre om du bør henvises til en søvnspesialist.
En henvisning til en medisinsk søvnspesialist innebærer en grundigere vurdering av søvnmønstre, nåværende symptomer og din samlede sykehistorie. Søvnspesialisten kan avgjøre om du trenger videre utredning.
En offisiell søvnapnétest kan gjennomføres hjemme eller på et søvnlaboratorium. Denne testen er en nattlig undersøkelse som registrerer pust og andre kroppsfunksjoner – som oksygennivå i blodet og hjertefrekvens – mens du sover.
Etter at søvnapnétesten er fullført, vil resultatene inneholde målinger av pustemønstre, bevegelser i armer og ben, oksygennivå i blodet, hjertefrekvens og luftstrøm. En spesifikk måling som knyttes direkte til søvnapné, er apné-hypopné-indeksen (AHI), som også vurderes under den nattlige søvnapnétesten.
AHI måler alvorlighetsgraden av søvnapné basert på hvor mange ganger pusten blir unormalt grunn (hypopné) eller stopper helt (apné) per time med søvn.
AHI-grenser2
Dersom du får en offisiell diagnose på søvnapné, vil helsepersonellet ditt gå gjennom behandlingsalternativer for den typen søvnapné du har. Behandlingen kan bestå av en kombinasjon av livsstilsendringer, søvnrelaterte hjelpemidler og medisiner, eller i noen tilfeller kirurgi.
Det kan ta litt tid å venne seg til endringer i rutinen, men målet er at behandlingsplanen for søvnapné skal ha en positiv effekt på søvnen og bidra til bedre livskvalitet.
Kontinuerlig positivt luftveistrykk (CPAP) er en godt dokumentert og mye brukt metode for behandling av søvnapné.9 Behandlingen innebærer en maske som dekker nese og/eller munn og er koblet til en maskin som tilfører luft gjennom masken.
Denne luftstrømmen leveres kontinuerlig til luftveiene og bidrar til å forhindre pustestans og pauser i pusten om natten. Kort sagt hjelper CPAP deg å puste mens du sover, slik at du våkner mer uthvilt.
Noen kan synes det er vanskelig å venne seg til CPAP. I slike tilfeller kan autojusterende positivt luftveistrykk (APAP) tilpasse luftstrømmen etter behov. Det leverer kun det trykket som er nødvendig i øyeblikket.
Bilevel PAP-enheter er en variant av CPAP som gir ulikt trykk ved innpust og utpust.
Enten du har søvnapné eller ikke, kan livsstilsendringer være til nytte. Legen kan anbefale at du går ned i vekt, reduserer alkoholforbruket eller slutter å røyke for å lindre symptomer på søvnapné.
CPAP regnes som standardbehandling for mild til moderat søvnapné, men leger kan også foreskrive oral apparatbehandling som et alternativ. En søvnapnéskinne, eller en mandibulær reposisjoneringsskinne (MRD), holder underkjeven fremover mens du sover. En del av apparatet utvider området bak tungen og legger spenning på veggene i halsen for å holde luftveien åpen og redusere vibrasjonene i ganen.
Legen kan gå gjennom medisinene dine for å se om de bidrar til symptomene på søvnapné. Medisiner som antihistaminer, opiater og benzodiazepiner mot angst kan forverre symptomene ved å få luftveiene til å slappe av og bli trangere.
Hvis du har allergier eller er ofte tett i nesen, kan legen anbefale en egnet nesespray. Disse kan bidra til å redusere hevelse i nesen og gjøre det lettere å puste.
For personer med moderat til alvorlig OSA (obstruktiv søvnapné) som ikke får god nok effekt av CPAP eller apnéskinne, kan et kirurgisk implantat være et alternativ. En slik behandling kalles hypoglossusnervestimulering (HGNS), også kjent som øvre luftveisstimulering (UAS). implantatet hjelper til med å holde luftveiene åpne mens du sover.10
Selv om kirurgi vanligvis ikke er førstevalg ved søvnapné, finnes det enkelte kirurgiske alternativer. Uvulopalatofaryngoplastikk (UPPP)11 er den vanligste operasjonen for OSA i USA. I denne prosedyren fjerner kirurger ekstra vev i halsen for å åpne de øvre luftveiene.
Andre mindre vanlige inngrep inkluderer neseoperasjon for å rette opp en skjev neseskillevegg, kjevekirurgi for å endre kjevens posisjon, fjerning av mandler eller adenoider, eller somnoplastikk, som bruker radiofrekvens for å krympe vevet i de øvre luftveiene.
Hvis du eller en du er glad i har søvnapné, finnes det tiltak som kan lindre symptomer og bedre livskvaliteten. Snakk alltid med legen din før du starter nye behandlinger, dietter eller treningsprogrammer.
Ha jevnlig dialog med legen om bekymringer eller utfordringer du opplever med foreslått behandling.
Det kan ta tid å venne seg til CPAP, men jo mer konsekvent du bruker behandlingen, desto større er sjansen for at du får helsegevinstene.
Å kontrollere vekten kan avlaste luftveiene, gjøre søvnen mer behagelig og lindre symptomer på søvnapné.
Alkohol kan forverre symptomer på søvnapné. Det beste er å drikke med måte (eller ikke i det hele tatt) og unngå alkohol rett før leggetid.
Røyking kan øke betennelse og innsnevring i de øvre luftveiene. Å slutte er et positivt steg mot bedre søvn og bedre helse.
Allergier kan føre til tett nese og gjøre at munnen tørker ut eller at luftveiene blokkeres. Snakk med legen om den beste løsningen for å behandle allergiene dine.
Ta vår online søvnvurderingen og diskuter resultatene med legen din.
Dette blogginnlegget inneholder generell informasjon om medisinske tilstander og behandlinger. Det er ikke ment å erstatte profesjonell medisinsk rådgivning, diagnose eller behandling. Informasjonen er ikke å anse som medisinske råd og skal ikke behandles som sådan. Du må ikke basere deg på informasjonen på dette nettstedet som et alternativ til medisinsk rådgivning fra legen din eller annet kvalifisert helsepersonell.
Hvis du har spesifikke spørsmål om en medisinsk problemstilling, bør du kontakte legen din eller annet kvalifisert helsepersonell. Hvis du tror at du kan ha en medisinsk tilstand, bør du søke medisinsk hjelp umiddelbart. Du må aldri utsette å søke medisinsk rådgivning, se bort fra medisinske råd eller avbryte medisinsk behandling på grunn av informasjon på dette nettstedet. Synspunktene som uttrykkes i denne bloggen og på dette nettstedet har ingen tilknytning til noe akademisk miljø, sykehus, praksis eller annen institusjon som forfatterne er tilknyttet, og gjenspeiler ikke direkte synspunktene til Resmed eller noen av dets datterselskaper eller tilknyttede selskaper.
