Tjenester for pasienter
Tjenester for pasienter
Nettbasert søvnvurdering
Nyhetsbrev for helsepersonell
Brukerveiledninger og tekniske dokumenter
Gi energi og inspirer din verden
ESG-rapport 2025
Nettbasert søvnvurdering
Nyhetsbrev for helsepersonell
Brukerveiledninger og tekniske dokumenter
Gi energi og inspirer din verden
ESG-rapport 2025
OSA er den vanligste typen søvnrelatert pusteforstyrrelse. Den oppstår når musklene i halsen slapper av og innsnevrer luftveiene slik at lufttilførselen til lungene blir hindret. Hjernen reagerer ved å vekke deg for å puste. Dette kan skje mange ganger i løpet av natten, noe som gjør at du ikke får den dype, restituerende søvnen du trenger, og som over tid kan påvirke helsen din.1
Forskere mener at opptil 1 milliard voksne i alderen 30–69 år (menn og kvinner), i alle former, størrelser, kjønn og aldre, har mild til alvorlig obstruktiv søvnapné.2 OSA er den vanligste formen for denne lidelsen. Sentral søvnapné (CSA) er mindre vanlig og oppstår når hjernen ikke sender riktige signaler til musklene som styrer pusten under søvn.
En søvnspesialist kan bekrefte hvilken type søvnapné du har, og behandlingen som foreskrives vil variere avhengig av diagnosen.
Kjennes dagen tung og lang? Overdreven søvnighet på dagtid kan være ett av symptomene på obstruktiv søvnapné. Her er flere å være oppmerksom på3:
Snorking er et av de vanligste symptomene på søvnapné. Det skjer når musklene i halsen slapper av, og halsen delvis lukker seg og blir trang. Dette gjør at luften vibrerer — og skaper snorkelyden.
Mangel på restituerende søvn kan gjøre det vanskelig å komme seg gjennom dagen. Hvis du merker at du sovner lett eller føler deg unormalt trøtt selv om du tror du har sovet godt, kan dette være et symptom på OSA.
35 % av personer med OSA har symptomer på depresjon.4 Depresjon og angst kan være et tegn på søvnproblemer.
Hvis du ofte våkner med hodepine om morgenen, kan det være et tegn på at du ikke får nok oksygen i løpet av natten. Under apneer, når du midlertidig slutter å puste, kan oksygennivået i blodet synke, noe som kan føre til hodepine om morgenen.
Akkurat som hodepine, kan apneer også føre til høyt blodtrykk. Når du slutter å puste under en apné, frigjør kroppen kjemikalier som vekker deg. Dette kan føre til en plutselig økning i både hjertefrekvens og blodtrykk.
Våkner du ofte med tørr munn? Dette kan bety at du har snorket eller pustet gjennom munnen mens du sov, noe som kan tyde på at luftveiene var blokkert.5
Søvnmangel på grunn av apneer kan føre til redusert søvnkvalitet, noe som kan gjøre det vanskelig å konsentrere seg eller huske ting i løpet av dagen. Hjernen og kroppen vår trenger god søvn for å fungere optimalt.6
Har du noen gang lurt på hvorfor du føler deg utmattet om morgenen selv om du er sikker på at du har sovet nok? En av grunnene kan være søvnapné, som forstyrrer døgnrytmen din. Dette hindrer deg i å få den kvalitetssøvnen du trenger for å føle deg uthvilt.
Søvnløshet kan være et uventet symptom på OSA.7 Når apneer gjentatte ganger vekker deg, kan det være vanskelig å oppnå god søvnkvalitet. Dette kan føre til en frustrerende sirkel der du ikke får sove fordi du bekymrer deg for å ikke få sove, eller fordi apneer brått vekker deg. Søvnproblemer er et vanlig symptom på obstruktiv søvnapné, og 35 % av personer med søvnløshet har OSA.7
Menn med OSA kan oppleve seksuelle problemer på grunn av gjentatte fall i oksygennivået gjennom natten, noe som kan føre til redusert testosteronnivå.8
Alvorlig obstruktiv søvnapné betyr at du har en AHI > 30.9 Langvarig, ubehandlet OSA kan forverre symptomer som depresjon og utmattelse, samt bidra til mer alvorlige og potensielt livstruende tilstander.
Hvis OSA ikke behandles, kan det føre til økt risiko for hjerneslag og hjertesykdom, samt insulinresistens som kan føre til type 2-diabetes.10
I noen tilfeller kan obstruktiv søvnapné påvirke evnen til å fokusere og holde seg våken, og til og med øke risikoen for å bli involvert i en bilulykke.11 Derfor kan alvorlig, ubehandlet OSA redusere livskvaliteten betydelig og på lang sikt skade helsen din.12
OSA kan utvikles av ulike årsaker.13 Mange livsstilsvalg kan øke risikoen for å utvikle OSA, inkludert røyking, overvekt eller fedme, bruk av narkotika og hyppig alkoholforbruk. Fysiske faktorer kan også bidra til utvikling av søvnapné. Forstørrede mandler eller polypper, en tilbaketrukket hake eller en skjev neseskillevegg kan alle gi symptomer på obstruktiv søvnapné.14
Ingen er immune mot å utvikle søvnapné, og derfor er det viktig å være oppmerksom hvis du opplever symptomer som kan være relatert til en søvnforstyrrelse. Følgende risikofaktorer kan øke sjansen for å utvikle obstruktiv søvnapné:
Overvekt kan føre til fettavleiringer i de øvre luftveiene, noe som kan gjøre luftveiene trangere under søvn. Leger anbefaler ofte vektreduksjon på en sunn og bærekraftig måte som en del av behandlingen av OSA.15
Etter hvert som vi blir eldre, kan hjernens evne til å kontrollere halsmusklene avta, noe som kan føre til at de øvre luftveiene delvis kollapser om natten. Forekomsten av søvnapné er høyere hos eldre voksne.16
Selv om de nøyaktige årsakene ikke er kjent, er menn mer utsatt for å utvikle OSA. Dette kan skyldes hormoner, anatomien i de øvre luftveiene, aldring eller til og med forskjeller i fedme. For kvinner kan hormonelle endringer øke risikoen for OSA.17
Røyking kan gjøre de øvre luftveiene betente, noe som gjør at de blir trangere og delvis lukker seg under søvn.18
Alkohol og beroligende midler kan gjøre pusten tregere og få halsmusklene til å slappe så mye av at luftveiene delvis lukker seg mens du sover.18
Det er ikke overraskende at hvis du har allergier eller tett nese, kan det være vanskeligere å puste om natten. Uten medisiner kan du oppleve symptomer på obstruktiv søvnapné.18
Noen mennesker kan rett og slett ha en disposisjon for å utvikle OSA på grunn av sin anatomi. Anatomiske faktorer kan være stor tunge, forstørrede mandler eller en unormal benstruktur i overkjeven, underkjeven, ansiktet eller hodeskallen.18
Ubehandlet OSA utgjør betydelige langsiktige helserisikoer for mennesker i alle aldre og kjønn. Disse inkluderer19:
Uten riktig diagnose og behandling forstyrrer OSA mer enn bare søvnen din. Det kan også ha stor innvirkning på helsen og utvikle seg til en livstruende tilstand.
Hvis du mistenker at du har OSA, er det viktig å ta ansvar for helsen din og få en profesjonell diagnose. Legen din kan sette deg på riktig vei til behandling, slik at du kan begynne å nyte livet igjen.
Hvis OSA forblir ubehandlet, kan det ha en negativ innvirkning på dine daglige aktiviteter, bidra til kronisk tretthet, hukommelsesproblemer og en økt risiko for trafikkulykker. Det som i begynnelsen kan virke som et lite problem, kan raskt utvikle seg til en stor risiko for helsen og sikkerheten din.
Det finnes to typer søvntester legen kan anbefale:
På veien mot en bekreftet søvnapné-diagnose vil du samarbeide med ulike helsepersonell som hjelper deg å finne årsaken til søvnmønstrene dine. Fastlegen din vil se på nåværende og tidligere sykehistorie før du eventuelt henvises til en søvnspesialist. Disse spesialistene gjennomfører de diagnostiske testene.
Hvis du har søvnapné, vil de hjelpe deg med å lage en behandlingsplan som kan støtte deg i å puste, sove og leve bedre. Tidlig oppdagelse og diagnose kan hjelpe deg med å håndtere symptomene på søvnapné bedre og få den behandlingen du trenger for en mer restituerende søvn.
Selv om søvnapné er en alvorlig medisinsk tilstand, er det gode nyheter at den kan behandles. Legen din kan diskutere behandlingsalternativer med deg basert på type og alvorlighetsgrad av tilstanden.13
Behandling med kontinuerlig positivt luftveistrykk (CPAP) anses som svært effektiv og er en av de mest brukte metodene for behandling av obstruktiv søvnapné.21 Den vanligste formen for PAP-behandling er CPAP.
CPAP-apparatet leverer et stabilt og kontinuerlig nivå av trykkluft gjennom en slange og en maske for å holde luftveiene åpne mens du sover. Denne kontinuerlige luftstrømmen tilføres luftveiene dine og kan bidra til å forhindre at pustestopp og pauser oppstår om natten, som søvnapné kan forårsake. CPAP, eller Automatisk CPAP, justerer trykket automatisk etter trangheten i pasientens luftveier.
Legen din kan anbefale livsstilsendringer for å hjelpe deg med å håndtere symptomene på obstruktiv søvnapné. Dette kan omfatte vektreduksjon, redusert alkoholinntak eller røykeslutt.
CPAP regnes som standardbehandling for mild til moderat søvnapné, men leger kan også foreskrive oral apparatbehandling som et alternativ. En søvnapnéskinne, eller en mandibulær reposisjoneringsskinne (MRD), holder underkjeven fremover mens du sover. En del av apparatet utvider området bak tungen og legger spenning på veggene i halsen for å holde luftveien åpen og redusere vibrasjonene i ganen.22
Legen din kan gå gjennom medisinene dine for å vurdere om de bidrar til symptomene på søvnapné. Enkelte medisiner kan forverre symptomene ved å få luftveiene til å slappe av og bli trangere. Disse kan omfatte opiater og benzodiazepiner mot angst.23
Allergier og kronisk nesetetthet kan få blodårene i nesen til å hovne opp og luftveiene til å bli for trange. Legen din kan foreskrive avsvellende medisiner for å lindre symptomene.24
Selv om kirurgi vanligvis ikke er førstelinjeforsvaret mot søvnapné, finnes det noen kirurgiske behandlinger tilgjengelig.
For personer med moderat til alvorlig OSA som kanskje ikke responderer på CPAP eller oral apparatbehandling, er et annet alternativ hypoglossal nervestimulering (HGNS), også kjent som øvre luftveisstimulering (UAS). Dette er en implanterbar behandling som er ment å bidra til å holde luftveiene åpne under søvn.25
Andre mindre vanlige kirurgiske alternativer inkluderer nesekirurgi for å fikse en skjev eller avvikende septum, kjevekirurgi for å endre kjevens posisjon, kirurgi for å fjerne mandlene eller adenoidene eller somnoplastikk, som bruker radiofrekvens for å krympe vevet i de øvre luftveiene.26
Den mest effektive måten å håndtere OSA på er å følge legens behandlingsplan. Livsstilsendringer, bruk av CPAP og tidlig diagnose kan forbedre søvnkvaliteten og den generelle helsen betydelig.
Ta vår online søvnvurderingen og diskuter resultatene med legen din.
Dette blogginnlegget inneholder generell informasjon om medisinske tilstander og behandlinger. Det er ikke ment å erstatte profesjonell medisinsk rådgivning, diagnose eller behandling. Informasjonen er ikke å anse som medisinske råd og skal ikke behandles som sådan. Du må ikke basere deg på informasjonen på dette nettstedet som et alternativ til medisinsk rådgivning fra legen din eller annet kvalifisert helsepersonell.
Hvis du har spesifikke spørsmål om en medisinsk problemstilling, bør du kontakte legen din eller annet kvalifisert helsepersonell. Hvis du tror at du kan ha en medisinsk tilstand, bør du søke medisinsk hjelp umiddelbart. Du må aldri utsette å søke medisinsk rådgivning, se bort fra medisinske råd eller avbryte medisinsk behandling på grunn av informasjon på dette nettstedet. Synspunktene som uttrykkes i denne bloggen og på dette nettstedet har ingen tilknytning til noe akademisk miljø, sykehus, praksis eller annen institusjon som forfatterne er tilknyttet, og gjenspeiler ikke direkte synspunktene til Resmed eller noen av dets datterselskaper eller tilknyttede selskaper.
